Naturlig morsomt

Varmt og vakkert om urbefolkningen i Australia.

FILM: «Det var en gang i et land langt borte...», begynner fortellerstemmen i «Ti kanoer», før han sier med en liten latter: «Bare tulla...» Det er mye som er annerledes i denne filmen fra Australia.

Det er den første med bare aboriginske skuespillere, og den foregår på urfolkets eget språk og i deres egen fortellertradisjon.

Tusen år tilbake

Den framstår som en blanding av eksotisk National Geographic-materiale og et vakkert, kontemplativt billeddikt. Dessuten er den så jordnær og direkte at den tidvis blir temmelig morsom.

Fortelleren tar oss med tusen år tilbake til stammefolket i de utilgjengelige Arafura-sumpene nord i Australia. I svart/hvitt-bilder fortelles det om mennene som lager kanoer av barken på trærne og drar på jakt etter villgjess og gåseegg. Den yngste blant mennene er forelsket i en av konene til sin eldre bror, og denne broren forteller historier som forgreiner seg i alle retninger mens de lager kanoene. Meningen er at den unge broren skal lære både tålmodighet og fortellertradisjon.

Sjalusi og rivalisering

Som en kinesisk eske går historiene i hverandre. Brorens fortelling gjengis i farger, og her har naturen hovedrollen. Menneskene er nakne og kommenterer hverandres bæsj, peniser og store mager med en så tilforlatelig direkthet at det påkaller latteren hos oss urbane utenforstående. Kløften er likevel ikke større enn at man gjenkjenner de allmenngyldige, menneskelige problemene som sjalusi og rivalisering. Kommentarene leses av innfødte David Gulpilil med en innlevelse og humor som smitter.

Naturlig morsomt