Naturtalent i særklasse

Argentinske Virignia Tola var fjorårets kjempesensasjon på sangfronten, da hun vant førsteprisen i dronning Sonjas sangkonkurranse.

I går kveld var hun tilbake, i Den Gamle Logen, med en helaften. Det overgikk det meste. Ikke fordi stemmen er perfekt, men fordi den strømmer over av en naturbegavelse som er i særklasse.

Stemmen er ellers av det dramatiske slaget, eslet til å fylle de virkelig store operarollene. Og allerede nå har den et trøkk som hun kan hente fram tilsynelatende uanstrengt.

Det er akkurat denne koblingen som knapt er til å tro, en nådegave for en ung sanger helt i starten på karrieren.

Sett fra kritikerplass, ville jeg gjette på at man får oppleve noe slikt en gang eller to i løpet av et helt kritikerliv.

Og så har hun en helt selvfølgelig autoritet på scenen, som faller uanstrengt og treffsikkert inn i foredraget for øvrig. Hva mer kan man ønske seg?

At de kommende årene farer pent med henne. Og det vil si at hun får tid og anledning til å finslipe teknikken, som stemmen trenger, om den skal overleve. I første omgang for at hun skal kunne holde helt ut til fraseslutt i alle stemmeleier, og bli enda stødigere i intonasjonen. I neste omgang for at fordypelsen av det musikalske uttrykket ikke bare skal ha et overveldende instrument å spille på, men også et som kan farge inn de mest finstilte nyanser, som trenger år for å utvikles naturlig.

Slike randbemerkninger hører med, også når man blir tatt med storm, slik som i går kveld, med et repertoar i samsvar med hennes latinske røtter, og med Tor Espen Aspaas ved klaveret, som fulgte henne i tykt og tynt.

SENSASJON: Virginia Tola tar imot ovasjoner fra en fullsatt Loge.