LITEN TILLIT: «Nav synes å være mer rettet mot å sikre at ingen får mer penger enn de har krav på enn å bistå mennesker i en vanskelig livssituasjon», skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen / NTB Scanpix
LITEN TILLIT: «Nav synes å være mer rettet mot å sikre at ingen får mer penger enn de har krav på enn å bistå mennesker i en vanskelig livssituasjon», skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen / NTB ScanpixVis mer

Nav gjør folk syke

KRONIKK: Som psykolog har jeg sett mange få sin restarbeidsevne ødelagt av Nav.

Psykiske lidelser utgjør pr. september 2012 den største diagnosegruppen blant uføretrygdede. Som psykolog har jeg sett mange få sin restarbeidsevne ødelagt av Nav. Arbeidslinja og tankegangen bak Navs måte å yte service på i dag virker mot sin hensikt for de mest skadelidende. Mange blir som en konsekvens av dette ikke engang en del av statistikken. Uten betydelige endringer i det tilbudet Nav tilbyr sine brukere, er jeg redd økningen i antall psykisk syke som mister fotfestet i arbeidslivet bare vil fortsette øke.

Alle som oppsøker et Nav-kontor har et problem som de søker å få løst, noen store, andre små. Men Nav synes å være mer rettet mot å sikre at ingen får mer penger enn de har krav på enn å bistå mennesker i en vanskelig livssituasjon. Du skal ha pågangsmot for å gå i en argumentasjon med en Nav-konsulent, en autoritetsfigur med reell makt. På Nav-kontoret må du orientere deg i et stort vrimleområde med mange mennesker. Du må legge fram ditt ærend i et åpent landskap der alle kan høre hva du sier. Å få en individuell samtale er nærmest umulig.

For mange med psykiske lidelser utgjør utformingen av tjenestene et alvorlig hinder. De samme vanskene som holder dem utenfor arbeidslivet gjør det umulig å få den hjelp de trenger av Nav. Du må være stand til å representere deg selv ovenfor en offentlig saksbehandler, holde hodet hevet i et rom fylt av mennesker - for ikke å snakke om at du må følge opp en komplisert saksbehandling. En psykisk lidelse kan gjøre terskelen uoverstigelig. For alle andre er det tungvint, krenkende og uverdig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Psykiske lidelser kan virke inn på konsentrasjon og hukommelse - selve evnen til å framlegge krav om ytelser slik Nav pålegger. Jeg har full forståelse for at Nav må gjøre krav på dokumentasjon, men hvilket detaljnivå er strengt tatt nødvendig? Jenter som har vært utsatt for seksuelle overgrep blir ytterligere krenket. Foreldre som har mistet et barn er i sorg og kaos. Når jeg kan levere min selvangivelse med en SMS, burde det være mulig å forenkle saksgangen for syke og mennesker i krise?

Katharine Cecilia Williams
Katharine Cecilia Williams Vis mer

Jeg hører stadig at Nav har rotet bort sensitive opplysninger, en erfaring som representerer en stor utrygghet for mange. Nav krever det samme detaljnivå i dokumentasjon fra alle, uavhengig av problemstilling. Skjemaet er utformet slik at man ikke får lagt fram saken slik den i realiteten er, men blir tvunget til å svare på en bestemt måte. Underteksten er ikke til å misforstå: Enten svarer du i tråd med arbeidslinja, eller du er ikke berettiget ytelse. Meldekortstyranniet er et maktmisbruk som bunner i et mistenkeliggjørende menneskesyn. Dersom Nav mener at dette fremmer økt arbeidsaktivitet, så har de i hvert fall ikke sin egen statistikk å støtte seg på.

I Norge burde du slippe våkenetter og bekymringer over hvor penger til livsopphold skal komme fra hvis en krise rammer deg. Min erfaring er at det er umulig å gi effektiv behandling til psykisk syke som kjemper med Nav, fordi trygghet og forutsigbarhet er et så viktig, grunnleggende behov. Da hjelper det lite at Nav bruker millioner på «inkluderende arbeidsliv». Navs fokus på feilutbetalinger og regelrytteri avslører en paternalistisk ukultur. Vi burde ikke trenge noen «borgerlønn» i Norge, for realiteten i folketrygdloven er at alle mennesker i Norge har rett på et minsteopphold. Nav mener visst noe annet?

NAVs service er i dag lite tilpasset psykisk syke, noe både sykefraværs- og uførestatistikken viser. Dessverre erfarer vi at Nav også påfører andre brukergrupper ekstrabelastninger og i en del tilfeller har påført individer unødvendige, psykiske helseplager.

I mitt doktorgradsprosjekt har jeg studert forhold rundt arbeidssituasjonen til en gruppe som i utgangspunktet ikke har psykiske lidelser, nemlig yrkesaktive med nedsatt hørsel. Det er fortærende å høre hvordan så mange hørselshemmede må slåss mot Nav i kampen for å beholde sin tilknytning til arbeidslivet. Denne gruppen har behov for tilrettelegging på arbeidsplassen, noe som involverer Nav i alle ledd. Men til tross for at gruppen er relativt stor, har ikke Nav noen standardisert oppfølging. Mister du hørselen må du derfor forvente å måtte gjennomføre en veritabel kafkaprosess. For å få informasjon om hvilke rettigheter du har, om hvor du kan få veiledning og om hvor man kan henvende seg for å få tilpasset tekniske hjelpemidler må du være særdeles aktiv og pågående.

Realiteten er at Nav overlater til den hørselshemmede selv å finne ut av hvordan teknisk tilrettelegging av hjelpemidler skal forordnes. Når den hørselshemmede har klart å få i stand en søknad om slike tilrettelegginger, må lange ventetider påregnes. I denne ventetida støtes en del ut av arbeidslivet og som bonus for tålmodigheten: mister sykepengerettighetene. Sorg over tap av hørsel, usikkerhet om hvor hjelp skal komme fra og bekymring for den framtidige økonomien medfører mentale helseplager. I en slik situasjon har du ikke overskudd til å klage.

Den gruppen som blir dårligst behandlet av Nav er den gruppen som ender opp med å falle ut av statistikken og som ikke blir hørt.

Nav gjemmer seg bak brukerundersøkelser av tvilsom karakter og noen burde gå disse nærmere etter i sømmene. Hvem er premissleverandør, hvem bestiller disse målingene og til hvilket formål? Opplever en person som søker om ytelser å kunne uttale seg fritt? Ville du følt det trygt å levere kritiske bemerkninger til Nav samtidig mens du søkte om hjelp og økonomiske ytelser i en vanskelig livssituasjon? Har brukerne opplevd at papirer har forsvunnet? Hvor mange av brukerne har klaget? Hvor mange klagende har fått medhold? Saksbehandlingstid? Hvordan opplever brukerne det å fylle ut skjemaene?

Jeg kunne fortsatt. Det er på tide at Nav blir evaluert av noen andre enn Nav.

Følg oss på Twitter