KOMPETANSEHEVING: Kreftforeningen mener at den juridiske kompetansen i Nav må styrkes. Det bør være dyktige og erfarne fagpersoner som fatter vedtak allerede første gang, skriver innleggsforfatteren. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
KOMPETANSEHEVING: Kreftforeningen mener at den juridiske kompetansen i Nav må styrkes. Det bør være dyktige og erfarne fagpersoner som fatter vedtak allerede første gang, skriver innleggsforfatteren. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpixVis mer

Debatt: Saksbehandling

Nav mangler forståelse av eget regelverk

Er det virkelig sånn at Navs ledelse rettferdiggjør en slett førstegangsbehandling med at den enkelte har mulighet til å klage? 

Meninger

I Nav trengs det kloke hoder og varme hjerter som aldri før. Folketrygdens formål er å gi økonomisk trygghet til personer som opplever at verden raser sammen som følge av alvorlig sykdom. Vi skal slippe å få økonomiske bekymringer på toppen. Dessverre er ikke virkeligheten alltid slik.

Jeg skal gi to eksempler fra den virkeligheten vi møter.

GENERALSEKRETÆR: Anne Lise Ryel, Kreftforeningen. Foto: Agnete Brun
GENERALSEKRETÆR: Anne Lise Ryel, Kreftforeningen. Foto: Agnete Brun Vis mer

En kvinne med en kreftdiagnose og en psykisk diagnose, kjempet i over ni år før hun endelig fikk riktig utbetaling. Kvinnen sørget for god opplysning av saken, sendte stadig purringer til Nav, hun sendte inn klage, og sendte til og med saken inn til Sivilombudsmannen som sa seg enig.

Kvinnen ble sterkt preget av sitt møte med Nav. For mennesker som står i en livskrise er det særlig viktig å bli møtt på en profesjonell måte.

Vi gikk til sak på vegne av henne. Rett før saken kom opp for domstolen ble det forlik, og kvinnen fikk det hun hadde krav på etter loven.

Det andre eksempelet er en ung kvinne med en alvorlig kreftdiagnose som hadde fått innvilget uføretrygd, men som fikk avslag fra Nav på sitt krav om unge uføre-tillegg.

Nav mente at hennes sykdom ikke var alvorlig nok. Hun fikk hjelp av oss til å skrive en klage og vant fram. Dessverre døde hun før klageinstansen ga henne medhold. Før hun døde fortalte hun oss at det verste ikke var at hun ikke fikk pengene, men at Nav ikke anerkjente at hun var alvorlig syk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Jeg fatter daglig beslutninger på et svært tynt grunnlag, fordi jeg ikke har tid til å innhente dokumenter. (-) Vi har bare fått beskjed om at du som stønadssøker har mulighet til å klage».

Slik beskriver en saksbehandler en arbeidshverdag der Nav sentralt stiller krav om at de skal fatte et bestemt antall vedtak hver dag, uavhengig av sakenes kompleksitet. Er det virkelig sånn at Navs ledelse rettferdiggjør en slett førstegangsbehandling med at den enkelte har mulighet til å klage?

Hva med den som er for syk til å klage? Hva med den som ikke har tid til å vente på klageinstansens avgjørelse? Hva med den som ikke forstår det kompliserte Nav-regelverket?

For den syke, den sårbare, den som mangler ressursene og overskuddet, den som trenger Navs hjelp aller mest, så må rettssikkerhetsgarantiene ligge i første linje i forvaltningen. Det går fram av SINTEF-rapporten «Omgjøring av vedtak i Nav og Trygderetten – årsaker og omfang» som ble publisert i fjor, at over 50 prosent av vedtakene som påklages, omgjøres, fordi Nav ikke gjør en skikkelig jobb med en gang: Nav utreder ikke sakene godt nok og mangler forståelse av eget regelverk.

Dette er et sjokkerende høyt antall omgjøringssaker. Det er svært ressurskrevende å måtte bruke tid på å behandle samme sak flere ganger. Vi må forvente at Nav treffer korrekte vedtak første gang saken behandles.

Kreftforeningen mener at den juridiske kompetansen i Nav må styrkes. Folketrygdloven er et komplekst regelverk som suppleres av en mengde rundskriv. Det bør være dyktige og erfarne fagpersoner som fatter vedtak allerede første gang.