NY KJØRERUTE:  «NAV-reformen er ikke på ville veier. Målene er klare. Men det kan være behov for å vurdere om det er andre veier», skriver Eide. Bildet viser Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson i mars under lanseringen av ekspertutvalget som skal gjennomgå NAV. Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix
NY KJØRERUTE: «NAV-reformen er ikke på ville veier. Målene er klare. Men det kan være behov for å vurdere om det er andre veier», skriver Eide. Bildet viser Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson i mars under lanseringen av ekspertutvalget som skal gjennomgå NAV. Foto: Heiko Junge / NTB ScanpixVis mer

NAV-reform på ville veier?

Et større og tydeligere kommunalt ansvar for NAV-kontorene og deres innhold kan være en aktuell strategi for å oppfylle Stortingets mål med NAV-reformen.

Meninger

Gjennom NAV-reformen skulle brukerne av velferdstjenestene møte saksbehandlere på det lokale NAV-kontor fra både stat og kommune med myndighet til å finne gode og individuelle løsninger, sammen med den enkelte bruker. I stedet er mye myndighet flyttet ut av NAV-kontorene. Dette er forskernes konkluderende evaluering av NAV-reformen, åtte år etter at den ble sparket i gang med åpningen av det første NAV-kontoret i Trøgstad i Østfold.

NAV-reformen hadde tre mål: Flere skulle i arbeid, færre på trygd. Brukerne skulle oppleve at tjenestene var tilpasset deres individuelle behov. Og forvaltningen skulle være helhetlig og effektiv. Èn dør til de tjenestene den enkelte hadde behov for, var det politiske budskap som samlet et bredt flertall i Stortinget - og i kommunene - for reformen.

Det har ikke manglet på innsatsvilje og engasjement for reformens mål, hverken på de lokale NAV-kontorene eller i forvaltningen for øvrig. Utfordringene har vært enorme, arbeidspresset stort. Men vi kan ikke konkludere med at reformen har gitt de virkningene vi ønsket. Da er det grunn til å reflektere: Er det noe vi kunne gjort annerledes? Og enda viktigere: Kan vi endre på noe i fremtiden som kan styrke måloppnåelsen? For det er liten grunn til å endre målene - de har solid oppslutning i stat og kommune, blant ansatte og brukere og i befolkningen for øvrig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

Det er hverken et godt eller gjennomførbart alternativ å gjeninnføre adskilte kommunale sosialkontor og statlige trygde- og arbeidskontor. Det finnes ingen gode holdepunkter for at den gamle organiseringen av velferdstjenestene ville gitt bedre resultater.

Enkelte krefter i det statlige byråkratiet vil redusere omfanget av kommunale tjenester på NAV-kontorene til et minimum, enten kommunene vil det selv eller ikke. Da kan kontorene konsentrere seg mer om å få folk over fra passive trygdemottak til aktivitet, er begrunnelsen. Det høres jo riktig ut, men er etter min mening et stygt feilspor. Behovene for disse tjenestene - enten det dreier seg om tilbud innen rusomsorg, psykisk helse eller bolig - forsvinner jo ikke med en utskillelse i de mange kommunene hvor NAV-kontoret har ansvaret for disse tjenestene. Enten tjenestene er innenfor eller utenfor NAV, vil det uansett være behov å se bolig, psykisk helse og aktivitetstilbud i sammenheng. Den enkelte brukers utfordringer er ofte sammensatte. Det gjelder særlig de som har behov for langvarig bistand fra NAV for å være i, eller komme i kontakt med arbeidslivet. Hvordan den sammenhengen best kan sikres med de ressursene man uansett har, vil den enkelte kommune kjenne bedre til enn hva departement eller direktorat kan. Å gi brukerne et helhetlig tilbud er et sentralt mål for NAV-reformen. At Arbeids- og velferdsdirektoratet skal få en enklest mulig styringslinje er ikke noe sentralt mål.

Men det kan kanskje være en idè å forenkle styringen av NAV-kontoret? I stedet for at NAV-kontoret må forholde seg til styringsinstrukser fra både stat og kommune, er det også et alternativ at hele ansvaret for tjenestene og alle ansatte på det lokale NAV-kontor overføres i sin helhet til kommunen. Gjennom en langsiktig avtale med staten kan den enkelte kommune ta på seg det ansvar for statlige tjenestetilbud som brukerne har behov for og som staten forhåpentligvis ønsker skal finnes lokalt. Det gir sikkerhet også for ressurser på det lokale NAV-kontor i avtaleperioden. NAV-kontoret kan få frigjort mer tid til brukerne av kontoret. Og staten slipper å bry seg med om de ulike tjenestene i kommunene gis innenfor eller utenfor NAV-kontoret.

Og kanskje er det også en idé å se på om flytting av ansvar for noen tjenester i NAV kan gi brukerne mer helhetlige og sammenhengende tjenester? Ansvaret for beregning og tildeling av standardiserte ytelser som for eksempel alderspensjon, uførepensjon, foreldrepenger, sykepenger, pleiepenger og så videre er det fornuftig at staten har ansvaret for. Dette må være likt over hele landet, etter identiske regler, og både nettløsninger og call-sentra kan redusere behovet for spesialister på temaene på hvert nes i landet. Men når det er snakk om skjønn, individuell tilpasning og sammenheng med andre offentlige tjenester, særlig ulike helserelaterte ytelser - da er det sterkere behov for lokal forankring og koordinering. Og når det er behov for koordinering lokalt, da er det mest effektivt og brukervennlig at kommunen har ansvaret. Det største regjeringspartiet har nylig vedtatt en landsmøteuttalelse hvor det sier at ansvaret for alle arbeidsmarkedstiltak bør vurderes flyttet til kommunene. Det er ingen revolusjonerende tanke, i Danmark ble dette gjort i 2008. Forslaget bør tas alvorlig. Den viktigste grunnen er at det kan gjøre det lettere å se og planlegge for brukernes samlede behov.

NAV-reformen er ikke på ville veier. Målene er klare. Men det kan være behov for å vurdere om det er andre veier enn de vi går på nå som fører raskere fram til målene.