Det er fare for at tilliten til velferdsstatens viktigste institusjon svekkes alvorlig når folk opplever at én dør blir til ingen dør. Var Nav-reformen et feilgrep, eller kan Nav bli «litt ditt»?

I disse dager er det sikkert mange som skulle ønske seg tilbake til det gamle trygdekontoret, det lokale, det med damer bak skranken som kjente deg og ditt lokalsamfunn. Litt stive og regelstyrte var de kanskje, men de kunne sin trygdelov og de ville oss vel. I tallrike samarbeidsmøter gjennom åra har jeg møtt disse kyndige damene – ja oftest damer – når de har innkalt til møter med fastlegen sammen med pasienter med plager og sykdommer som ikke helt passet til regelverket.

Stort sett har jeg vært imponert over den kyndigheten disse trygdekontorets fotsoldater la for dagen, hva de faktisk kunne om kriterier for det ene og andre. De måtte være oppdaterte om «Den gule flod», kallenavnet på seriene av forskrifter og rundskriv som Rikstrygdeverket sendte ut i strie strømmer på gult papir, for å presisere hvordan lover og retningslinjer skulle fortolkes.

De måtte ha et nøytralt, men likevel empatisk forhold til pasienten – vi er her for å finne en god løsning, «for deg». Og de måtte ha evnen til å håndtere sånne som meg, fastlege med litt tilleggsutdannelse, som iblant hadde mer sans for mitt medisinske skjønn og det jeg mente var allmenn fornuft enn for strenge og byråkratiske regler.