Økte priser: En mann kjøper grønnsaker på et marked i Beijing. Matprisene i Kina har økt de siste månedene. «I mange fattige land er det et enormt potensial for å øke avlingene», skriver forfatteren. Foto: Gou Yige/AFP/Scanpix
Økte priser: En mann kjøper grønnsaker på et marked i Beijing. Matprisene i Kina har økt de siste månedene. «I mange fattige land er det et enormt potensial for å øke avlingene», skriver forfatteren. Foto: Gou Yige/AFP/ScanpixVis mer

Navarsete må svare

Senterpartiet avviser på refleks all kritikk som nyliberalisme.

Kan vi akseptere at norske statsråder bruker påstander som er beviselig feil for å fremme sin sak? I Dagbladet 21. mai viste jeg at Liv Signe Navarsete og Lars Peder Brekk hevder det er sult og matmangel i verden. Men «mangel på mat er ikke problemet», slår FN fast. Den viktigste årsaken til sult er fattigdom.

I sitt svar 26. mai hopper de to statsrådene elegant over dette, og svarer ikke på hvorfor de likevel sier det er matmangel i verden. I stedet ber de meg svare på «hvordan øke matproduksjonen for å møte framtidas behov?» Jo, la oss da se på hva FN sier, siden de to selv bruker FN som kilde.

FN sier at den aller største trusselen mot matsikkerheten fram mot 2050 ikke er å få opp produksjonen, men «at sult og feilernæring kan vedvare eller til og med fortsette å øke, på tross av at det er nok mat på aggregert nivå».

Må produksjonen økes? Ja, sier FN. Men betyr det at rike land, som Norge, bør fortsette med produksjonsstøtte? Nei, sier FN, i motsetning til Sp. I rike land er det lite å gå på, mens i mange fattige land er det et enormt potensial for å øke avlingene. Derfor sier FN at produksjonen og investeringene i jordbruket i fattige land må økes, samtidig som fattige folk sine rettigheter må styrkes.

Artikkelen fortsetter under annonsen

70 prosent av verdens fattige er bønder. USA, EU og andre rike lands massive produksjonsstøtte gjør at de må konkurrere seg imellom på et smalt spekter av tropiske produkter som kaffe og bananer, eller dyrke mat til seg selv. Dermed tjener de lite penger, og får ikke investert i kjøling og lagring. Hvis bare ei avling slår feil, er sultkatastrofen rett rundt hjørnet.

De to statsrådene sier at Norge ikke er en del av problemet, fordi vi eksporterer lite sammenliknet med EU og USA (de tar feil når de påstår at kun 18 000 tonn eksportstøttede varer dumpes, også produksjonsstøtte fører til dumping). Selvfølgelig er ikke den norske eksporten hovedproblemet, det er derimot at Norge støtter EU og USAs politikk. Men skal vi da også si at Norges klimautslipp ikke er et problem, fordi utslippene er små sammenliknet med USAs utslipp?

Navarsete og Brekk svarer heller ikke på hvorfor Sp setter likhetstegn mellom kortreist og miljøvennlig mat. Mange kalde land bruker allerede for mye diesel, kraftfôr, kunstgjødsel og oppvarming. Mange fattige land har derimot varme og lange sesonger, og derfor er langreist mat ofte mer miljøvennlig.

Sp er vant til kun å bli utfordret fra høyre. Derfor svarer de på refleks at all kritikk er nyliberalisme. Dette er en særs kreativ tolkning av en kronikk der jeg sier at a) fattige land må få bruke toll, subsidier og alle virkemidler de ønsker, og b) at Norge må legg om, ikke kutte ut landbruksstøtten.

Det finnes mange andre støtteformer, så dette innebærer ikke å legge ned landbruket. Også SV-statsråd Erik Solheim, Kofi Annan og ANC-politikere sier at afrikanske bønder trenger bedre tilgang til verdensmarkedet. Alle disse stemples altså som nyliberalister av Brekk og Navarsete.