Navneforbudet

DET ER LANG tradisjon for at man i undervisning bygger opp resonnement og argumentasjon ved å vise til mennesker som på ulikt vis har utmerket seg i forhold til emnet man arbeider med. Nyere lærebøker i fag som norsk, samfunnsfag og KRL bringer leseren tekster om Ibsen, Voltaire, Gandhi, Frans av Assisi og Dom Hélder Camara. Bruken av slike eksempler eller eksempelfortellinger har røtter tilbake til før grekeren Plutark (ca. 45 - 125 e.Kr.) skrev sine parallellbiografier over viktige grekere og romere. Plutark er også opphavsmannen til sjangerbetegnelsen plutark som gjerne blir brukt om biografier skrevet som eksempel til etterfølgelse for barn og unge. I dansk-norsk sammenheng er Holbergs «Adskillige store Heltes og berømelige Mænds, sær Orientalske og Indianske, sammenlignende Historier og Bedrifter efter PLUTARCHI Maade» (1739) og ikke minst Ove Mallings «Store og gode Handlinger af Danske, Norske og Holstenere»(1977) vel kjent. Sistnevnte var en hyppig brukt ressurs for en lang rekke lærebøker og Laila Aase skriver i boken «Norskfaget blir til» (2002) at man i Lyder Sagens «Dansk Læse- declamationsøvelsesbog for Børn og Ungdommen» (1808) finner «mange av Mallings tekster». En begrunnelse for å fylle lærebøker og undervisning med helter og berømtheter er Aristoteles, omtale av eksempelet som et særlig virkningsfullt bevismiddel, og spesielt har de historiske eksemplene størst overbevisende kraft.

DET HAR VÆRT opphetet debatt om hvorfor Ibsens navn ikke fins i de nye læreplanene. Å isolere diskusjonen til ett ikon er å tilsløre det instrumentelle og politisk institusjonaliserte hukommelsestapet Norges regjering ønsker å gjennomføre med nye læreplaner i ulike fag. En liste over navn på minneverdige mennesker som ble borte på veien fra L97 til de nye læreplanene kan gi grunn til å tro at den norske krigsregjeringen vil slette minnet om dem. Mange av navnene kler ikke regjeringens politikk og regjeringens farligste akse er slik sett den mellom utdanningsminister Kristin Clemet og forsvarsminister Kristin Krohn Devold. Da L97 fremdeles var malen skulle elevene i grunnskolen lære både om Gandhi og Dom Hélder Camara. Dette er personer som er minneverdige for sine modige tanker og handlinger blant annet knyttet til undertrykte og koloniserte befolkningsgrupper. Gjennom å møte muntlige eller skriftlige tekster om dem, kan mennesker opparbeide og utvikle et register over hva som er mulig i denne verden. Utdannelse er ikke bare instrumentelle ferdigheter. Det er selvstendig tenkning, kritisk vurdering og evne til å se sammenhenger, likheter og forskjeller. Det er nødvendig å ha noe å tenke og vurdere på bakgrunn av. Clemets tillit til lærerne er falsk når hun sier hun tror at de best kan velge ut det konkrete innholdet i undervisningen. Den er falsk fordi nasjonale prøver og ny læreplan nettopp er et uttrykk for Clemets mistillit til lærerne. Snart skal lærere og mange andre vise at de kan velge og kanskje blir ikke Clemet å finne på regjeringens navnlisten etter 12.september.