MIDT I MUSIKKEN: Norske Serena Maneesh - Hilma Nikolaisen (f.v.) Ådne Meisfjord, Emil Nikolaisen, Tommy Akerholdt og Øystein Sandsdalen - i Austin, der de denne uka deltar på musikkfestivalen South By Southwest. Foto: ØYVIND RØNNING
MIDT I MUSIKKEN: Norske Serena Maneesh - Hilma Nikolaisen (f.v.) Ådne Meisfjord, Emil Nikolaisen, Tommy Akerholdt og Øystein Sandsdalen - i Austin, der de denne uka deltar på musikkfestivalen South By Southwest. Foto: ØYVIND RØNNINGVis mer

- Navnet er like kaotisk som musikken

Serena Maneesh på den viktige SXSW-festivalen.

||| AUSTIN i Texas (Dagbladet): Den norske gruppa var høyt oppe i går. Ikke fordi det nye albumet fikk glimrende kritikker, men fordi de innledet en turné som tar dem til 16 byer i USA og Canada.

I Norge er Bergenfest, Rockefeller i Oslo (begge med Jaga Jazzist), Øya-festivalen og Hove-festivalen blant de få spillestedene i år.

Lagt merke tilDet er etter hvert ganske mange norske artister som har prøvd seg på det amerikanske livemarkedet. Et band som virkelig er blitt lagt merke til er Serena Maneesh, som reiser på sin tredje og største turné etter at de har gjort fem jobber på verdens største bransjefestival for musikk, South By Southwest i Texas.

Turen går til byer som Los Angeles, Seattle og New York - med en avstikker til de største byene i Canada. Og bandet har dedikerte fans, som gjerne reiser langt for å høre dem. Veldig langt.

- Da vi spilte i New York i januar fortalte noen at de hadde flydd fra Chicago for å høre oss, sier Tommy Akerholdt (28). 

- Det er utrolig at de ikke har glemt oss på de snart fem åra som er gått siden sist vi var her, sier frontmann Emil Nikolaisen (33).

Nytt album Det er også fem år siden debuten «Serena Maneesh». Det er nesten fristende å kalle ferske «S-M No. 2: Abyss In B Minor» et comeback, ikke en oppfølger?

- Vi jobber fortsatt med å opparbeide et apparat rundt bandet, og har aldri hatt noen regler for hvor lang tid ting skal ta. Vi blir ferdige når det er bra nok, sier Emil, som komponerer musikken.

- Vi andre er med og tolker den, legger Øystein Sandsdalen (34) til med et smil.

- Alle medlemmene i Serena Maneesh har sine egne band som er blant de beste i Norge. Det må ta tid, understreker Emil, som sjøl mener å ha brukt 12-16 timer hver dag på albumet fra innspillingen startet i april 2008 til pålegg, etterarbeid og miksing.

- Det er det siste som tar tid - å kle på låtene, sier han.

Shoegazer - Og så kommer plata ut, og anmelderne skriver at dere spiller shoegazer-rock? Det er mange som lurer på hva det egentlig betyr?

- Det er et latterlig uttrykk, sier Emil. Øystein legger til:

- Det kom av band som var usikre på seg sjøl og kikket ned på utstyret sitt og ikke på publikum.

My Bloody Valentine er bandet det hyppigst refereres til. Og ja, de er fans.

En lang og engasjert utredning om shoegazer-band  og -uttrykket følger, før Emil på en måte konkluderer for alle:

- Det er greit nok for meg, men det er en absurd måte å se på musikk på. Anmelderne refererer gjerne til ting de har hørt før, men vi vil helst stå for noe eget.

- Dere er ikke opptatt av anmeldelsene, men er de ikke viktige?

- Jo, på alle måter, men man kan ikke legge for mye i dem. Musikken må lages på våre egne premisser.  

Viktig festival- Hva betyr deltakelsen på South By Southwest, i konkurranse med nærmere 2000 andre band?

- Vi ser ikke bort ifra den kan ha en effekt, men vi driver ikke med sport. Vi gjør det vi kan, og så får det stå sin prøve. Vi har lave skuldrer på dette, forsikrer Emil. Og Øystein legger til:

- Det betyr først og fremst fem ekstra konserter på turneen.

- Og så var dette litt mystiske bandnavnet, da. Hva betyr det?

Emil vil helst ikke snakke om det, men diskusjonen antar likevel nærmest filosofiske dimensjoner før Ådne Meisfjord (26) skjærer igjennom:

- Forklaringen på navnet er like kaotisk som musikken!