Nazigull i Sverige?

GØTEBORG (Dagbladet): Det var lite som kunne tjene til å sette sinnene i kok på den svenske bokmessen 30. okt.- 2. nov. En av de som gjorde det, var den australske motefilosofen og dyrevernforkjemperen Peter Singer som var invitert for å presentere sin nye antologi, «Dyr og mennesker».

Singer har nærmest fått gurustatus i dyrevernkretser for sitt radikale syn på forholdet mellom dyr og mennesker. Dagen før han skulle opptre, hadde göteborgavisene store oppslag om hans tidligere uttrykte støtte til barmhjertighetsavlivning av handikappede nyfødte barn. Utenfor messehallene demonstrerte handikappede og skuespillere under slagordet «Stopp dødsfilosofen», og i seminarrommet haglet det med kritiske spørsmål som Singer gled behendig utenom. Det var dyrenes «rettigheter» han var kommet for å tale om, hevdet han, og hevdet at mediene hadde fordreid uttalelsene hans.

  • Helt overbevisende virket det imidlertid ikke - især på de av oss som alltid har nært en viss skepsis til dem som har vært mer opptatt av dyrenes enn av menneskenes rettigheter.
  • Foruten Singer var det kanskje bestselgerforfatterne Paul Erdmann og Frederick Forsyth som vakte størst oppmerksomhet på messen. I den seineste tid har debatten om forholdet mellom Nazi-Tyskland og deler av det svenske establishment på nytt blusset opp etter at historieforskere har lagt nye opplysninger på bordet. Samme hvordan man vrir og vender på det, er dette et pinlig kapittel i nyere svensk historie. Erdmanns og Forsyths tema hadde indirekte sammenheng med dette.
  • Erdmann er kjent for å ha lagt fram et stort og avslørende stoff i boka «The Swiss Account» om de store mengdene gull, for en stor del konfiskert fra jøder, som nazistene smuglet over til Sveits i krigens siste dager. Den samme gullsmuglingen brukte som kjent Forsyth som hovedmotiv i en av sine ypperste spenningsromaner, «The Odessa Files». Verken han eller Erdmann utelukket at noe av nazigullet også hadde havnet i svenske banker, og Erdmann framhevet samtidig at hele historien om så vel den sveitsiske som den svenske industriverdens relasjoner til det tyske krigsmaskineriet ennå langt fra er fortalt.
  • Revisjonistene må gjerne fortsette med å desimere antallet dødsofre under Holocaust. Hva som skjedde i utryddelsesleirene, vil aldri kunne trekkes i tvil. Men krigshistorien inneholder fortsatt dunkle punkter som på en helt annen måte krever å bli belyst, og kan føre til revidering. Fortsatt finnes det imidlertid de som har interesse av å holde ting skjult. Bagatelliseringen av Erdmann i Sveits er eksempel godt nok på det.