Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

DEBATT

Rasisme

Ned på kne mot rasisme, Erna!

Dette er en utmerket tid til å vise politisk handlekraft som slår ned på rasisme og diskriminering. Men vår statsminister bruker tiden på flåsete utsagn og Twitter-kommentarer.

EN NORSK MULIGHET: Ned på kne kanskje mye å forlange. Men i ei tid da hele verden demonstrerer mot rasisme og diskriminering, har vår statsminister mulighet til å vise politisk handlekraft som styrker minoriteters muligheter til å lykkes i Norge, skriver innsenderen. Bilde fra demonstrasjonen mot rasisme i Oslo forrige fredag: Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
EN NORSK MULIGHET: Ned på kne kanskje mye å forlange. Men i ei tid da hele verden demonstrerer mot rasisme og diskriminering, har vår statsminister mulighet til å vise politisk handlekraft som styrker minoriteters muligheter til å lykkes i Norge, skriver innsenderen. Bilde fra demonstrasjonen mot rasisme i Oslo forrige fredag: Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer
Meninger

EKSTERNT BIDRAG: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.

Den kanadiske statsministeren Justin Trudeau holdt ingen tale. Han gikk derimot ned på kne sammen med demonstrantene, mens han holdt i ei t-skjorte med skriften «Black Lives Matter». Statsministeren i Canada får vår egen landsleder til å se ut som en kunnskapsløs og privilegert person som ikke anerkjenner omfanget av rasisme.

Umar Ashraf
Umar Ashraf Vis mer

Det står dårligere til her til lands enn i Canada. Vår egen statsminister, Erna Solberg, hevdet at amerikanske melaninrike borgere oftere stoppes av politiet fordi de er mer kriminelle. Det var en uttalelse hun mislykket med å rette opp i, samtidig som hun ikke evnet i å nevne rasisme og diskriminering som en årsak til politivold.

Solberg viser at hun enten ikke forstår amerikansk historie, eller at hun ikke anser rasisme som et stort problem. Jeg tror på det sistnevnte.

Sannheten er at å bli drept av politiet er den sjuende høyeste dødsårsaken blant unge afroamerikanere i USA. I snitt blir tre personer drept av politiet hver dag i USA. Politiet står for åtte prosent av alle drap i USA. Minoriteter blir oftere stoppet av politiet, og uproporsjonalt mer enn kriminaliteten deres «gruppe» står for.

Den institusjonelle rasismen og diskrimineringen er godt dokumentert. Så vil kanskje Erna Solberg si at denne informasjonen er irrelevant for at hun skal gjøre sin jobb som vår statsminister. Men nei, det er det ikke.

Sannheten er at menn som ser ut som meg blir stoppet oftere av politiet uten grunn, også i Norge. I tillegg til undersøkelser som bekrefter dette, vet jeg gjennom egne observasjoner at dette skjer, fordi jeg har erfart det lenge nok.

Selv om løpegutter fra Høyre manipulerer statistikken og forholdene i USA for å dysse ned den trusselen som rasisme utgjør. Høyre-politiker Mahmoud Farahmand viser til at det i USA var 802 tilfeller der politiet drepte noen i 2019 og hvor «rase» ble registrert som en faktor. Av disse var 371 personer hvite og 236 var svarte, altså henholdsvis 46 prosent og 29 prosent.

Det han derimot glemmer å nevne, er at i befolkningen finnes 76 prosent hvite, og 13 prosent er svarte. Hvis dette er analysekvaliteten blant Solbergs partifeller, er det kanskje ikke rart at hun sliter med å ta alvoret innover seg.

DEMONSTRASJON: Demonstranter forteller hvorfor de deltar i dagens demonstrasjon. Reporter: Øystein Sæthre Video: Bjørn Langsem Vis mer

Tilstanden i Norge er ikke like ille, men vi har en jobb å gjøre. I 2018 var økningen av cannabisbruk sterkest på vestkanten i hovedstaden. På Frogner og Ullern var det dobbelt så mange ungdommer som har brukt hasj som på Stovner og Alna. Likevel blir ungdommer oftere tatt for cannabisbruk på østkanten enn på vestkanten, skrev NRK. Raseprofilering, og politivold skjer i Norge.

En annen studie viste at det var omtrent 25 prosent mindre sannsynlighet for å bli innkalt til et jobbintervju dersom du har et utenlandsklingende navn. Diskriminering i ansettelsesprosesser skjer, og dette er åpenbart et stort hinder for personer med minoritetsbakgrunn og fører til usikkerhet og stress.

Fram til 2013 hadde Norge en handlingsplan mot rasisme. Det samme året fikk vi en ny statsminister, som brukte hele seks år på å fornye handlingsplanen. Hennes regjering har også nølt med å igangsette en handlingsplan mot muslimhat og islamofobi, og følelsen var at hun endelig ga etter da hun igangsatte dette arbeidet i fjor. Det måtte et terrorangrep til.

På sosiale medier latterliggjøres vår statsminister for den forsvarsposisjonen hun har inntatt i debatten om rasisme, diskriminering og raseprofilering. Det er ikke verdig en norsk statsminister å legge seg på et så lavt kunnskapsnivå, og i tillegg være mer opptatt av å kommentere enkeltposter, framfor å snakke løsninger og politikk.

Hvis statsminister Erna Solberg virkelig vil ta et oppgjør med strukturell rasisme og diskriminering, kan hun starte med å iverksette flere tiltak. Hun skal få to forslag av meg, som hun selv kan fremme for egen regjering og Stortinget.

DEMONSTRASJON: En av demonstrantene forteller åpenhjertig hva han tenker om dagens demonstrasjon. Reporter: Øystein Sæthre Video: Bjørn Langsem Vis mer

Antirasistisk senter, Organisasjonen mot offentlig diskriminering, og Likestillings- og diskrimineringsombudet har i årevis snakket om raseprofilering i politiet. Og flere andre har, sammen med noen av disse aktørene, etterlyst et kvitteringssystem.

Det er på tide at statsministeren, og hennes regjering tar fagmiljøene på alvor og innfører et kvitteringssystem for politiets kontroller.

Regjeringen har klart å innføre anonyme jobbsøknader i offentlig sektor og i statlige ansettelser. Men det er, som mange har påpekt, ikke en optimal løsning. Stortinget har nå utvidet aktivitets- og redegjørelsesplikten, som nå tar for seg mangfold i arbeidslivet, herunder kjønn, etnisk og religiøst mangfold og mennesker med nedsatt funksjonsevne.

I denne redegjørelsesplikten ligger det mange muligheter for å pålegge arbeidsgivere av en viss størrelse, og særskilt offentlige arbeidsgivere, plikter og tiltak som motvirker rasisme og diskriminering. Statsministeren og hennes regjering bør utrede mulighetsrommet her ytterligere.

Med Erna Solbergs historikk på dette feltet, er ned på kne kanskje mye å forlange. Men i ei tid da hele verden demonstrerer mot rasisme og diskriminering, har vår statsminister mulighet til å vise politisk handlekraft som styrker minoriteters muligheter til å lykkes i Norge. Den oppfordringen håper jeg hun tar.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!