Nede for telling

Tragikomisk boksebok om sterke svake menn.

BOK: Voksenbøker skrevet med et såkalt barnlig sinn kan ofte være en prøvelse. Men den prisbelønte danske barnebokforfatteren Kim Fupz Aakeson har med sin «Nede for telling» skrevet en vellykket roman i sjangeren.

Ikke fordi den er eksepsjonell, boka som i tidas ånd forsøker å definere vår tids forvirrede mann: barsk, følsom og kanskje litt patetisk. Men den er skakk, humoristisk, uten pornofakter og med et naivt alvor.

Riktignok er åpningen noe rotete med fem ulike skjebner som parallellfortelles. Men de glir elegant over i hverandre, med boksing som fellesnevner og sosialdemokratiets skyggesider som tematikk. Vist bl.a. gjennom den psykopatiske fengselsfuglen som skal hjelpe en dopet alenemor med å få tilbake datteren, da ved å slå ned fostermoren.

Eller den halvdårlige bokseren som har så livløs sæd at han ikke kan gi sin grensepsykotiske kjæreste barn. Og et utall tragikomiske scener, som når det smellfete mobbeofferet Svend ser film og hans eneste refleksjon er: «Det slo ham at de spiste mer i kjærlighetsfilmer enn i actionfilmer.»

Aakeson skriver lett og nærmest «danser» i ulike sjargonger, eller stilarter. Det helt røffe fengselsspråket blandes med skakke vendinger, som når tilbakestående Toels «hatet at noe var aldri noen gang».

Eller når den verdensberømte bokseren Michael våkner opp med totalt hukommelsestap og ser virkeligheten som et barn i krig. Samtidig trøster Aakeson oss med et intelligent sluttkapittel som heter «vi må ha en lykkelig slutt».

Dermed unngår han det litterære dilemmaet om at god litteratur jo ikke egentlig skal ende godt - samtidig som han gir oss lesere det vi egentlig vil ha (dårlig litteratur): Puslespillet går opp, og hovedpersonene får som fortjent. I en veloversatt roman, som nokså bevisstløst har «stjålet» Øyvind Bergs glitrende tittel «Nede fortelling» (2000) - når bokas originaltittel er «Mellemvægt».