TAPTE KNEPENT: Colombias president Juan Manuel Santos
TAPTE KNEPENT: Colombias president Juan Manuel SantosVis mer

Leder: Colombia-avtalen

Nederlag for fredsavtalen

Seieren ble tilsynelatende tatt på forskudd.

Meninger

Dagen etter at folkeavstemningen i Colombia endte med et nei til fredsavtalen, ble det kunngjort at den colombianske regjeringen og FARC-geriljaen møtes til nye samtaler på Cuba. Det ble også klart at norske spesialutsendinger skal være med til Havanna for å diskutere alternativene videre. Begge parter har gitt uttrykk for at de ønsker å jobbe videre for fred.

Det var med sjokk at president Juan Manuel Santos måtte konstatere at fredsavtalen ble forkastet av et knepent flertall i folkeavstemningen søndag. 50,2 stemte nei; 49,8 stemte ja til en avtale det har tatt fire år å forhandle fram og som ble presentert for folket som en historisk sjanse. Meningsmålinger pekte i retning av et flertall for avtalen, og blant kjente opinionsdannere hadde den støtte fra alle fra popikonet Shakira til president Barack Obama og pave Frans. Seieren ble tilsynelatende tatt på forskudd under en høytidelig signeringsseremoni ei uke før folk gikk til stemmeurnene. Det kunne se ut som om folkeavstemningen skulle handle om støtte til en president med synkende popularitet.

Fredsavtalen, der Norge har vært instrumentell i forhandlingene, skulle gjøre det slutt på 52 års krigshandlinger som har kostet over 220000 mennesker livet og tvunget 6 millioner på flukt. Opprinnelig grep FARC-geriljaen til våpen for å kjempe for jordreformer og sosial rettferdighet. På det meste har FARC hatt 20000 soldater under våpen. Drap og kidnappinger har vært daglig kost. Tidvis har den colombianske hæren og høyreorienterte militsgrupper svart med samme mynt. Colombias nære historie er blodig.

I forkant av folkeavstemningen har ja-folket insistert på å se framover, mens nei-sida ikke har ønsket å sette strek over fortidas forbrytelser. Mange av FARCs ofre har vist vilje til forsoning til tross for personlige tap, men flere har ment at FARC slipper for billig i den anbefalte avtalen. FARC skulle anerkjennes som politisk parti og sikres fem representanter i underhuset og fem i senatet i to valgperioder, fram til 2026. FARC-soldater som tilstår forbrytelser, skulle slippe med samfunnstjeneste. En slik tilnærmet straffrihet provoserer mange colombianere. Det er forståelig, selv om utfallet er tragisk for freden i landet.

Det ligger håp i at begge parter sier de fortsatt vil respektere våpenhvilen. Befolkningen er krigstrett. Derfor er det nødvendig at man går tilbake til forhandlingsbordet med større ydmykhet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook