TÅLMODIG VINNER: Mariano Rajoy har vunnet det tredje valget på rad for Folkepartiet (PP) ved å nærmest å ta det med ro i valgkampen. Venstrepartiet Podemos utløste nyvalg, som partiet tapte, og styrket konservative Rajoy. Foto: Reuters / NTB Scanpix / Marcelo del Pozo
TÅLMODIG VINNER: Mariano Rajoy har vunnet det tredje valget på rad for Folkepartiet (PP) ved å nærmest å ta det med ro i valgkampen. Venstrepartiet Podemos utløste nyvalg, som partiet tapte, og styrket konservative Rajoy. Foto: Reuters / NTB Scanpix / Marcelo del PozoVis mer

Nederlag for Podemos baner vei for Rajoy

Valget i Spania var det valget som venstrepartiet Podemos tvang fram og som åpnet veien for fortsatt regjeringsmakt til konservative Mariano Rajoy, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Nyvalget i Spania søndag har heller ikke gitt et klart svar på hvem som skal regjere landet, som har vært i regjeringskrise i et halvt år etter valget 20. desember. Men velgerne har gitt noen svar. Det politiske landskapet er veldig likt det som kom ut av forrige valg, det blir igjen veldig vanskelig å danne regjering, men høyresida er noe styrket og venstresida noe svekket.

Det konservative Folkepartiet (PP) og sittende statsminister Mariano Rajoy kom styrket ut av omkampen. Det er landets største parti, som i valget før jul. Da fikk det 29 prosent av stemmene og 123 seter i Deputertkongressen, nå fikk det 33 prosent og 137 deputerte. Rajoy har vunnet valget og vil forsøke å danne regjering, noe han ga opp å prøve etter forrige valg.

- Vi krever retten til å regjere og være til nytte for spanjolene, sa Rajoy i sin seierstale.

Men Rajoy er fremdeles langt fra å ha det nødvendige flertallet på 176 av de 350 stemmene i Deputertkongressen som kreves for å bli innsatt som statsminister i første avstemning. I andre avstemning er det nok med enkelt flertall, så da kan han få hjelp av folkevalgte som stemmer avholdende. Men andre partier står ikke klar til å hjelpe ham, verken ved å stemme på ham eller ved å la være å stemme mot ham.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sosialistpartiet (PSOE) under Pedro Sánchez klarte å forsvare det viktigste, nemlig plassen som nest største parti og det ledende partiet på venstresida. Sánchez og hans kampfeller motbeviste meningsmålingene på dette punktet. Partiet fikk 22 prosent av stemmene, omtrent som sist, men går tilbake fra 90 til 85 deputerte. Det er en historisk bunn.

Det nye venstrepartiet Podemos hadde i dette valget inngått et valgforbund med Forente Venstre (IU), levningene etter det tidligere eurokommunistiske partiet, med det strategiske målet å gå forbi Sosialistpartiet. Det strategiske målet har fått det italienske navnet «sorpasso» under valgkampen og er den politiske ordbokas nye moteord. Forbildet er Syriza i Hellas som i krisa der gikk forbi det gamle sosialdemokratiske partiet PASOK, stilte det helt i skyggen og overtok hegemoniet på venstresida.

Men strategien til Unidos Podemos («Sammen Kan Vi», som navnet betyr) slo helt feil. Podemos nektet å støtte Sánchez og PSOE etter forrige valg, dermed lot de være å avsette Rajoy, og tvang dermed fram nyvalg for å overgå PSOE i styrke. Lederen i Podemos, Pablo Iglesias, drømte om å kunne tilby sosialistene regjeringsmakt, men med Iglesias i stedet for Sánchez som statsminister.

I forhold til valget før jul har de tapt 1,15 millioner stemmer. Da fikk Podemos og IU hver for seg til sammen faktisk flere stemmer enn PSOE, men færre folkevalgte, nemlig 71. Meningsmålingene pekte mot så mange som 93 seter denne gang, 11 flere enn PSOE. Men de endte med like mange som i forrige valg.

- Vi ventet andre resultater. Det er tid for å tenke seg om, sa Iglesias etterpå.

- Disse er ikke gode resultater; det er ikke de som vi ventet. De er ikke bra for samløpet Unidos Podemos og ikke for Spania, uttalte Íñigo Errejón, strategen og valgkamplederen deres.

De parlamentariske nybegynnerne i Podemos har gått på et nederlag som svir og nok vil føre til indre oppvask, altså «å tenke seg om», som Iglesias sa. De kunne etter forrige valg ha avsatt sin utpekte hovedfiende, Rajoy, men da ved å gå inn i regjering under Sánchez og sammen med det liberale partiet Ciudadanos.

Sánchez strødde salt i såret og minnet dem om dette dagen etter valget:

- Jeg håper Pablo Iglesias tenker seg om, fordi han kunne gjøre slutt på regjeringa til Mariano Rajoy og ville det ikke.

Det liberale partiet Ciudadanos («Borgere»), grunnlagt på kampen mot korrupsjon, og lederen Albert Rivera er en annen taper i omvalget, som har gått tilbake fra 40 til 32 seter i Deputertkongressen. De har tapt på en valgkamp hvor ytterpunktene PP og Podemos rettet kanonene mot hverandre og overså alle andre. Det er et mellomparti, og PP ba velgerne stemme «nyttig» for ellers ville Podemos komme og ta dem.

Etter forrige valg inngikk Ciudadanos (C) en avtale med PSOE, men Podemos ville ikke støtte dem. Podemos har lovt folkeavstemning i landsdelen Catalonia om uavhengighet fra Spania, men C er grunnlagt i Catalonia på motstand mot løsrivelse. Følgelig er de to partiene ikke lette å samle. Dette er ei nøtt som Sánchez og PSOE må knekke for å få regjeringsmakt.

Rivera har lagt ned et veto mot Rajoy som statsminister, på grunn av den avslørte korrupsjonen som har foregått mens han har vært på vakt. Han gjentar det nå. «Hvis det ikke blir endringer, er vi i opposisjon», sa han, og la til: «Vi støtter ingen regjering under Mariano Rajoy.»

Rajoy sier han først vil snakke med Sánchez og PSOE. Hvis de to kommer til enighet, trenger de ikke støtte fra et tredje parti, fordi de har flertall, sier Rivera. Men han sier også at hvis PP og PSOE er rede til å sette seg ned vet et bord for å danne regjering, da kommer han gjerne til bordet. Det må imidlertid altså innebære «endringer» og Rajoy må tre til side.

På den ene eller den andre måten er Sánchez og PSOE uunngåelige for å skaffe Spania regjering. Partiet har aldri fått et verre spørsmål etter at demokratiet ble gjeninnført i 1978: Skal de tillate PP å regjere eller ikke?

Hvis Sánchez skal danne regjering må han han med seg både C og Podemos for å få reint flertall. Det synes å være et umulig samarbeid. Med bare C kan han ikke engang få enkelt flertall, og sosialistene vil ikke regjere bare sammen med Podemos. Foreløpig oppsummering fra PSOE dagen etter valget er: Partiet vil verken stemme for å innsette Rajoy eller la være å stemme mot ham.

Men det finnes røster i PSOE som mener partiet må ta ansvar og gi landet regjering etter et halvt års krise.

- Velgerne har gitt oss de stemmene som de har gitt oss, og det er opplagt de har sendt oss i opposisjon, sier Suzana Díaz, som er regjeringssjef i landsdelen Andalucía.

Mellom linjene høres det ut som om hun vil slippe til PP, med eller uten Rajoy som statsminister. Díaz regnes som en utfordrer til Sánchez om posten som leder i PSOE. Men PSOE led nederlag i Andalucía, den mest folkerike landsdelen og en historisk bastion for sosialistene. De fikk bare 20 seter mot 23 for PP der, noe som svekker henne.

Jaha, hva da? Spania må ha regjering, men det blir det ikke lett å danne. Den mest absurde, nærmest vanvittige, politiske sammensvergelsen er denne, som faktisk drøftes i spanske aviser og som henter avgjørende hjelp fra Kanariøyene:

PP får med seg Ciudadanos i regjering. (Da krever altså Ciudadanos at Rajoy må trekke seg.) Dermed er de oppe i 169 stemmer. Deretter må de få med seg Det Baskiske Nasjonalistpartiet (PNV). (Partiet er konservativt, men vil ha rett folkeavstemning om baskisk uavhengighet en gang i framtida, noe PP og C er imot.) Skulle dette gå, teller de 174 stemmer. For det tredje må de få med seg den ene folkevalgte fra Coalición Canaria, fra Kanariøyene. Med henne, som heter Ana Oramas, har de 175 stemmer og halve Deputertkongressen.

Da mangler de én stemme. Han heter Pedro Quevedo og leder Nueva Canarias. Han er riktignok en politisk motstander av Oramas og stilte til valg i forbund med sosialistene, PSOE. Men han er ikke bundet av partipisken i PSOE og kan melde seg inn i Blandet Gruppe i Deputertkongressen. Om han går til tannlegen eller stemmer blankt eller stemmer for å innsette en statsminister fra PP, er det i fall han som avgjør. Han kunne kanskje skaffe sine velgere i Las Palmas på Kanariøyene statlige utbyggingstiltak av fornybar energi og veier og sånt, tiltak som han har savnet fra statsminister Rajoy. Det ville være et rimelig påskudd for å hoppe av.

Nei, det blir ikke lett å skaffe Spania regjering.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook