«NULL PROSENT»: Statsminister Mark Rutte, til venstre, sier det ikke kommer på tale å samarbeide med den innvandringsfiendtlige Geert Wilders, med bakhodet til bildet, etter valget. Wilders enkeltpersonforetak lukter på seier, men ingen vil samarbeide. Foto: AFP / ANP / NTB Scanpix / VALERIE KUYPERS
«NULL PROSENT»: Statsminister Mark Rutte, til venstre, sier det ikke kommer på tale å samarbeide med den innvandringsfiendtlige Geert Wilders, med bakhodet til bildet, etter valget. Wilders enkeltpersonforetak lukter på seier, men ingen vil samarbeide. Foto: AFP / ANP / NTB Scanpix / VALERIE KUYPERSVis mer

EU ser i spenning og frykt mot valget i Nederland

Nederland i uvisse

Trolig trengs det fire eller fem partier for å styre Nederland etter valget 15. mars, og blant dem blir neppe valgets antatte vinner, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Tweede Kamer, Andrekammeret, i Nederland har 150 seter som fordeles proporsjonalt etter valg i en eneste landsomfattende valgkrets. Da blir mangfoldet rettferdig. I valget i 2012 deltok 28 partier, 11 av dem kom inn, men åtte utbrytere har økt antallet til 13. Foran valget 15. mars går det mot nye høyder. I januar hadde ikke mindre enn 81 partier, derav 18 nye, meldt seg på. Men ikke alle klarte kravene. Nå stiller 28 partier til valg. Fjorten av dem kommer til å ta seter, dersom man skal tro meningsmålingene.

I valgkampen har slaget først og fremst stått mellom statsminister Mark Rutte, fra det høyreliberale Folkepartiet for Frihet og Demokrati (VVD), og Geert Wilders som leder det ytterliggående islamsk-fiendtlige Partiet for Frihet (PVV). Wilders ligger på målingene an til å vinne valget med 17 prosent av stemmene og 24 til 28 seter. Men partiet pleier å gjøre det bedre på målingene enn i valg. Rutte og VVD ligger like bak med 16 prosent av stemmene og 22 til 26 seter. For «enkeltpersonforetaket» til Wilders er dette dobling i forhold til valget i 2012, for Rutte er det nesten halvering.

Ingen av dem kan dermed regjere uten støtte fra andre partier. Men ingen av de andre større partiene vil samarbeide med Wilders. Han kan dermed vinne valget, men være utestengt fra regjeringsmakt. Det kan bli ganske slitsomt for de andre å ha en sterk Wilders gående fritt rundt helt uten noe tøylende ansvar.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I et stort intervju i nederlandsk fjernsyn 12. februar foreslo Wilders å forby Koranen, som han sammenlikner med Adolf Hitlers «Mein Kampf», og stenge moskeer. Han vil melde landet ut av EU og gjeninnføre grensekontroll. Wilders sier de andre partiene må bøye seg for velgerne og samarbeide med ham. Det fikk statsminister Rutte til å ta i bruk sin Twitter-konto, som har vært uvirksom i mange år. «Null prosent. Geert. NULL prosent. Det. Vil. Ikke. Skje.», kvitret han.

Men Rutte har kastet seg inn i kampen om velgerne til Wilders. «Det er noe galt med vårt land», skrev Rutte i et åpent brev til velgerne i januar, hvor han sukket over de innvandrerne som «misbruker vårt lands frihet til å gjøre ugagn, når de kom til vårt land nettopp for den friheten.» Han oppfordret dem: «Oppfør dere normalt («doe normaal») eller dra». «Doe normaal» er et utbrudd omtrent som vårt «ikke vær dum».

Kanskje ønsker ikke Wilders å bli statsminister. Han ga parlamentarisk støtte til Ruttes mindretallsregjering fra 2010 til 2012, men trakk seg for å unngå delansvar for upopulære innsparinger. Ruttes har deretter regjert sammen med Arbeiderpartiet (PvdA).

PvdA er partiet til finansminister Jeroen Dijsselbloem, som leder Eurogruppa av finansministrene i euro-landene. Partiet går mot et kjempetap med åtte prosent av stemmene og 11-13 seter, ned fra dagens 35. Det kan bli mindre enn Sosialistpartiet (SP), de tidligere maoistene noe lenger til venstre, som ligger an til 12-14 seter, fra nå 15.

Kristelig-demokratene (CDA), som regjerte sammen med Rutte til 2012, vil tilbake i regjering. Målingene peker på en framgang fra 13 til 16-18 seter. Venstreliberalerne i D66, som er de mest glødende EU-tilhengerne, spås også framgang, fra 12 til 16-18 seter. Blant mellompartiene kan man også regne det populistiske «pensjonistpartiet» 50PLUS, som kan øke fra ett til 8-10 seter. Miljøpartiet GroenLinks kan også gjøre et brakvalg og øke fra 4 til 15-17 seter.

Alle disse partiene kan inngå i de innfløkte regjeringsforhandlingene etter valget. Nederland er det som kalles et konsosiert demokrati, der de ulike mindretallene eller subkulturene, etter sedvane deler på makt, goder og rettigheter, som lederne fordeler gjennom forlik. Men Wilders har brutt med mønsteret og kjemper langs ei ny konfliktlinje, for eller mot innvandring og islam.

Med til det historiske partimønsteret hører også det ortodokse, protestantiske partiet Kristelig Union (CU) og det ultra-calvinistiske Reformert Politisk Parti (SGP). De kan få rundt 5 seter hver. SGP er landets eldste parti, som ble tvunget av en domstol til å ta inn kvinner og som nekter å delta i regjeringer.

I denne politiske tulipanåkeren finnes mange sjeldne blomster. Partiet for Dyrene har to og kan få flere seter i salen. Avhopperne fra Wilders i For Nederland på ytre høyre kan kanskje komme inn. Det kan også folkeavstemningspartiet Forum for Demokrati. Tenk (Denk), som har brutt ut fra PvdA og sanker stemmer fra misfornøyde innvandrere kan klare det, mens Artikel 1, som har brutt ut fra Tenk igjen, og som har lagt seg litt lenger til venstre, klarer det neppe. Piratpartiet, Libertarianerpartiet, Frisinnet Parti og Jesus Lever må nok leve i håpet.

Lille Nederland, så vanskelig å styre, går mot det mest uforutsigelige valget i EU i år.