Nederst på lista

Om kort tid fatter styret i Helse Sør-Øst et vedtak som enten kan få dramatisk negative konsekvenser for psykiatritilbudet i hovedstadsområdet, eller - om ledelsen for landets største helseregion tar ansvar for de svakeste pasientgruppene - kan vise seg å legge til rette for gode og fremtidsrettete løsninger. På styremøtets dagsorden onsdag 19. november står den såkalte hovedstadsprosessen, der all offentlig sykehusbehandling i Oslo-området skal omorganiseres, med flere titalls tusen ansatte involvert.

Mange pressgrupper er for tiden i aksjon. Vi vil ikke invitere til konkurranse mellom ulike pasientgrupper, men vil likevel minne om at de psykiatriske pasientene alltid er kommet i bakleksa. Det var erkjennelsen av dette som fikk Stortinget til å vedta Opptrappingsplanen for psykisk helse (1998-2008). SINTEF Helse publiserte nylig en foreløpig oppsummering av opptrappingsplanen. Her fremkommer at somatikken - den fysiske sykehusmedisinen - i løpet av opptrappingslanens tiår har økt sine budsjetter med 42 prosent. Dette er skjedd uten drahjelp av noen opptrappingsplan. Psykiatrien står på sin side igjen med en vekst på 35 prosent.

Hvordan vil forholdet bli mellom helseforetakenes satsing på psykiatri og somatikk når opptrappingsplanens øremerking av psykiatrimidlene tar slutt fra nyttår, samtidig som hovedstadsprosessens nyorganisering av Oslo-området skal settes ut i livet?

Helse Sør-Øst har en overdreven og forenklet forestilling om hvor stor andel mennesker med psykiske lidelser som kan behandles poliklinisk eller ved ulike former for oppsøkende tjenester. Vi vil minne om at det også er nødvendig med kompetanse og bemanning døgnet rundt, for eksempel for å forhindre at alvorlig sinnslidende, voldelige rusmisbrukere får gjøre samfunnet utrygt. Akuttinnleggelser over noen dager er ikke meningsfull behandling av disse svært dårlig fungerende pasientene uten evne til å ta vare på seg selv.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi kan kanskje ikke forhindre episoder som den som nylig oppsto i Brugata, der en alvorlig sinnslidende mann gikk løs på fem mennesker med kniv. Men om vi tilbyr mer behandling før, og ikke bare etter, kan det være at denne formen for vold blir redusert. Helse Sør-Øst baserer seg dessverre på tall for fremtidige behov for sykehussenger i Oslo-området som ikke samsvarer med behovet.

Problemet er altså dagsaktuelt. De mest alvorlig og langvarig syke - ofte med sammensatte behov, preget av hovedstadens stadig mer multietniske sammensetning, og en befolkningsøkning på opp mot 2,5 prosent per år, i tillegg til store og økende sosiale helseforskjeller - er i behov av stadig tettere oppfølging av kompetente og robuste fagmiljøer.

Det uroer oss derfor, når det nå er dukket opp forslag om å samle de tre offentlige Oslo-sykehusene Rikshospitalet, Ullevål og Aker under én felles ledelse, i ett helseforetak. Noe slikt vil bli en koloss av hittil ukjent størrelse i Norge, med et budsjett på rundt 15 milliarder kroner og med mellom 15.000 og 20.000 ansatte. Det forundrer oss at noen tror slike konstruksjoner er mulig å styre. Vi er redd resultatet vil bli budsjettsprekker i megaklassen, med etterfølgende behov for salderinger. Aller mest føler vi uro for dem som har de svakeste pressgruppene bak seg. Vi vet det i særlig grad gjelder mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer, stadig oftere også med rus- og psykiatriproblemer samtidig. Vedtas et «Oslo Universitetssykehus», er vi overbevist om at disse er dømt til å tape.

København og Stockholm har tidligere omorganisert sine sykehus. Begge steder har man valgt å holde psykiatri og rusbehandlig utenfor. Et gigantisk Oslo-sykehus, der psykiatri og rus inngår, vil med andre ord gå i nøyaktig motsatt retning av våre skandinaviske nabohovedsteder. Man kan hevde at psykiske lidelser skal alminneliggjøres og at helsetjenesten for mennesker med psykiske lidelser skal administreres på like fot med somatiske helsetjenester. Da har man ikke tatt inn over seg at mange psykiatriske pasienter har behov for sammensatte tjenester over lange perioder av livet, og ikke selv er i stand til selv å skaffe seg dette.

Vi ser likevel muligheter. Administrasjonen i Helse Sør-Øst sendte i juni ut et høringsforslag der all rusbehandling og all voksen-, barne- og ungdomspsykiatri i det såkalte sykehusområde Sentrum ble lagt til et eget relativt lite helseforetak med somatiske lokalsykehusfunksjoner. En slik løsning fremstår som nytenkende, og den åpner for en etterlengtet samling og koordinering av tjenester som alltid har havnet nederst på samfunnets prioriteringslister.

Forslaget ga også tro på at helseregionens ledelse faktisk innser de særegne utfordringene psykiatrien står i. Langt på vei imøtekom forslaget et utbredt ønske i fagfeltet om etablering av egne psykiatri-foretak, etter mønster av det vellykkete helseforetaket Psykiatrien i Vestfold. Et vedtak om en samling av psykiatrien i Oslo, i tråd med det utsendte forslaget fra juni, vil derfor bli hilst velkommen.

En svakhet i denne prosessen er forslaget om å la psykiatrien i tre av Oslos østlige bydeler falle utenfor, ved å bli knyttet til Akershus universitetssykehus (Ahus), utenfor byens grenser. Dette vil medføre at Oslos innbyggere får et ulikt psykiatrisk helsetilbud. Selv et eventuelt nybygg på Ahus vil gi en begrenset psykiatrisk kapasitet ved dette sykehuset. Løsningen synes klar: Oslos psykiatriske sengeavdelinger på Ullevål og Aker har plass til alle, og bør ikke reduseres, men rustes opp.

Ansvaret for fremtidens psykiatritilbud ligger nå hos Helse Sør-Øst. Det knytter seg store forventinger til hva helseregionens administrasjon foreslår, og hva som blir vedtatt. Psykiatrien må ikke enda en gang bli en salderingspost.