Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Nedi myra?

Grammofongrossistenes Forening (GGF) og platebransjeforeningen IFPI legger i januar hvert år fram statistikk for musikksalget i året som gikk. I ei tid da det er en allmenn oppfatning at det går rett til helvete med platebransjen, er den årlige statistikken en svart-på-hvitt bekreftelse av at nedlasting – både den lovlige og ulovlige – preger hver sine bunnlinjer, og en nyttig påminnelse om plateverden samtidig ikke nødvendigvis er så svart/hvit som både bransjen selv og dens kritikere skal ha det til. Selv om hovedpila peker nedover nok en gang.

Statistikk er selvsagt hva du vil at den skal være. Vil du at IFPI-statistikken skal bekrefte platebransjens verste mareritt, så gjør den det. Vil du at den skal fortelle at folk i hvert fall ikke konsumerer mindre musikk enn før, så gjør den sannelig det også. Tallene for 2007 er et virkelighetens skrekkscenario på mange måter, samtidig som den inneholder tall som viser at den lovlige nedlastingen øker og at folk kjøper musikk i andre formater enn bransjens foretrukne og mest innbringende: cd-albumet. Mira Craig illustrerte dette i en Dagbladet-artikkel i forrige uke: i fysisk cd-salg var hun en av 2007s store norske flopper ut ifra sin høye medieprofil, men hun solgte godt og tjente like bra som på CD-salg gjennom å selge sin musikk via blant annet mobiltelefonkampanjer.

IFPIs bransjestatistikk er uansett dypt deprimerende lesning hvis man bare konsentrerer seg om utviklingen for salget av CD-album. Verdien av CD-salget har stupt bratt siden rekordåret 2002, det ble solgt CD-album for 940 millioner kroner, til i fjor, da verdien av det samme var på 619,5 millioner. Nullåret 2004 var et unntak nedgangsmessig. Uansett: en tredel av hele CD-markedet er blitt borte i løpet av fem år. Men verdinedgangen i 2007 er på bare fire prosent sammenliknet med 2006. Tegner du de sammenliknbare tallene siden 2000 inn i et skjema, tegner det seg en kurve som flater ut noe i 2007. Om det betyr at bunnen er nådd, eller om CD-markedet skal ytterligere ned, kan du like gjerne svare på som sjefene i de internasjonale plateselskapene: ingen vet.

At verdien av økt lovlig nedlasting til en viss grad utlikner fallet for verdien av CD-salget i 2007-statistikken burde uansett være et streif av lys for dem som mener at piratvirksomheten dreper musikken. I hvert fall kan man lese ut av statistikken at folk rent volummessig kjøper musikk som aldri før, de bare gjør det på en mer låtorientert og individuell måte.

I fjor ble det for eksempel solgt 19,3 millioner musikkprodukter i Norge, mot drøyt 12 millioner i 2005. Det hører med til historien at lovlig nedlasting ikke var med i statistikken den gangen, men det er uansett en ni prosents oppgang, fra 17,7 millioner, i 2006. Og ser man bak volumtallene, ble det solgt singler og album over Internett og mobil for til sammen 42,5 millioner kroner i 2007 – en økning på 64 prosent fra 2006. Utvilsomt en voldsom framgang. Men skyldes det bedre innrapportering eller en faktisk økning i salget? Det forteller statistikken intet om.

Det er ikke lett å trekke de vidløftige, visjonære konklusjonene om musikkmarkedets framtid basert på 2007-statistikken, omtrent like lite som det lar seg gjøre å spå om eiendomsmarkedet kommer til å blø i hjel eller komme til hektene igjen i løpet av 2008 basert på noen kjipe januardager på børsen. Men man trenger ikke å være Nostradamus for å konkludere med at 2008 vil være året da en samlet norsk platebransje vil bli enda flinkere til å selge musikken sin på nettet. Det er tross alt et fokus som er mer fruktbart og konstruktivt enn å gråte over nedlastingssnøen som falt i fjor.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media