HYSJ-SJEFEN JUSTERER:  Benedicte Bjørndal.
HYSJ-SJEFEN JUSTERER: Benedicte Bjørndal.Vis mer

Nedjustert terrortrussel

Bevæpning av politiet må revurderes.

Meninger

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har justert sitt varsel om terrorfare i Norge. Da PST la fram sin åpne trusselvurdering for 2015 i februar i år, var konklusjonen at «den negative utviklingen av trusselsituasjonen i Norge forventes å fortsette i 2015». Samtidig uttalte PST-sjef Benedicte Bjørnland at «det er sannsynlig at vi kan oppleve et forsøk på, eller en gjennomført terrorhandling, i Norge i 2015». I den nye uttalelsen «vurderes det som mulig at det vil forekomme forsøk på terrorangrep mot mål i Norge». Forskjellene i ordbruk har reell betydning. Faren for en terrorhandling er ikke lenger sannsynlig, men mulig. Det innebærer selvsagt ikke at faren er over, men at den i dag er redusert. Et viktig spørsmål nå er om denne nedjusteringen skal få konsekvens for den midlertidige bevæpningen av politiet.

Bakgrunnen for
den svekkede terrorfaren er i seg selv grotesk. Ifølge politiet er årsaken primært endringer knyttet til de norske ekstremistmiljøene. Atten norske fremmedkrigere er drept i Syria, mens ni er varetektsfengslet og siktet for terrorrelatert kriminalitet. Til sammen skal dette i noen grad ha svekket terroristmiljøet. Justisminister Anders Anundsen kom raskt på banen for å gi en politisk forklaring på den positive utviklingen. Han var nøye med å ikke være for sjenerøs i sin egenattest, men trakk likevel fram regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Ifølge Anundsen er den et stort steg i kampen mot ekstremismen. Den konklusjonen er det altfor tidlig å trekke. Det finnes i dag ingen evaluering av tiltakenes mulige effekt. Samtidig er det mer sannsynlig at de store tapstallene blant fremmedkrigerne legger en blodig demper på lysten til å være «hellig kriger». Uansett står vi overfor et fenomen som både er alvorlig og nedslående for hele det norske samfunnet.

Nærmere 6000 norsk
e politifolk er i dag bevæpnet på jobb. Får dette fortsette vil det endre samfunnet. Tilliten og det sivile preget vil bli svekket. Spørsmålet om når bevæpningen kan opphøre, er derfor viktig. Begrunnelsen for et så skarpt politi var økt terrorfare og spesielt muligheten for angrep på personell knyttet til politi og forsvaret. Nå er terrorfaren redusert og PST sier det er mindre risiko for at sivile rammes. Angrep på politi og militære vurderes fortsatt som det mest sannsynlige scenario. Spørsmålet er likevel om dette berettiger en så omfattende bevæpning av politiet. Faren for terror vil antakelig være til stede i flere tiår. Et sivilt politi med fleksible ordninger for bevæpning, er bedre enn fortsatt militarisering av ordensmakten.