Nedkjøling av debatten

Ingress

Meninger

I den politiske debatten om overvåking, samfunnssikkerhet og datalagring, er det blitt hevdet at strengere kontroll med folks kommunikasjon vil ha en nedkjølende effekt på viljen til frimodig debatt. Nå foreligger en av de første undersøkelsene som viser at dette ikke var å male fanden på veggen. Nedkjølingen er reell, og det er ingen grunn til å tro at gradestokken vil snu med det første. I en rapport som Teknologirådet og Datatilsynet står bak, viser en meningsmåling at folk har begynt å ta sine forholdsregler. 16 prosent av de spurte sier de har latt være å gjøre nettsøk fordi de er redde for hvordan opplysningene de legger igjen, kan bli brukt seinere. Det innebærer at rundt 800000 nordmenn har begynt å begrense søkingen på nettet. En fjerdedel av de spurte har også tatt en muntlig samtale i stedet for elektronisk kommunikasjon fordi de er usikre på hvordan opplysningene vil bli brukt seinere. Ni prosent har latt være å informere om kritikkverdige forhold fordi de er redde for konsekvensene.

Samtidig vokser bevisstheten rundt betydningen av personvern. 46 prosent svarte at de er mer opptatt av personvern nå, enn for to, tre år siden. 87 prosent sier de er svært eller ganske opptatt av personvern. Selv om mange tror de ikke har noe å skjule, og aksepterer private og offentlige overvåkings- og innsamlingsmetoder, er denne holdningen på vikende front. En slik utvikling er både sunn og løfterik.

Et evig spørsmål i debatten om samfunnssikkerhet er: Hvem skal overvåke overvåkerne? Når det gjelder etterretnings-, sikkerhets- og overvåkingstjenestene utføres kontrollen av Stortingets EOS-utvalg. Det er gått sytten år siden dette organet ble opprettet for særlig å føre kontroll med Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og forsvarets e-tjeneste. Siden den gang er så mye endret at det er behov for å oppdatere utvalgets mandat og tilføre det ny kompetanse. Derfor ber utvalgets leder Eldbjørg Løwer om mer penger og en gjennomgang av mandatet.

Den økonomiske siden er enkel. I første omgang trenger EOS-utvalget bare 1.9 mill. for å styrke sin kompetanse. Spørsmålet er heller om dette er for beskjedent. Snarere enn å lappe på dagens organisasjon er det behov for en større gjennomgang og en mer gjennomgripende profesjonalisering. Mandatet må også endres. I dag er det begrensninger og gråsoner når det gjelder EOS-utvalgets innsynsrett i arkivene til de hemmelige tjenestene. Skal EOS-utvalget ha tillit hos folk flest, må det også ha de nødvendige fullmaktene.