En mer nedkjølt beskrivelse av forholdet mellom mann og kvinne enn den vi finner i «Fangeteneste», skal en lete lenge etter. Særlig varmere er ikke forholdet mellom barn og foreldre skildret - eller andre menneskelige relasjoner, for den saks skyld.

Likevel kan man ikke si at Kleiva har krøpet ned i fryseboksen og lukket lokket over seg. Seksuelle høyspentledninger strekker seg på kryss og tvers gjennom tekstene, og sensualiteten er der, bare mørkere, farligere, mer durkdrevent forførende enn før. Fortellerstemmen er en isdronnings stemme, like dreven som Marlene Dietrichs og Lauren Bacalls, og om dem er det sagt at «hun er så cool at smør ikke smelter i munnen hennes».

Lakonisk og dyster

Boka består av et tjuetall tekster, og flere av de nøkternt konstaterende titlene gir en klar pekepinn om hvilket toneleie tekstene legger seg på: «Ein kvinne og ein mann drikk vin i eit badekar etter ei gravferd», «Ein kvinne steller i huset og passer ungene sine før ho drep seg», «Ei kvinne blir forlaten og drep ei av døtrene sine», «Ein mann knullar ei dame og gjer henne så ei teneste».