TILSTEDEVÆRELSE: Det er nødvendig at vi forsterker forsvarets tilstedeværelse og opprettholder fleksibiliteten i nord, skriver kronikkforfatteren. Bildet er tatt på Bardufoss for noen år siden. Foto: Lars Magne Hovtun / 
<span style="line-height: 1.6em; background-color: initial;">Forsvaret / NTB Scanpix&nbsp;</span><div><br><div>
</div><div><br></div></div>
TILSTEDEVÆRELSE: Det er nødvendig at vi forsterker forsvarets tilstedeværelse og opprettholder fleksibiliteten i nord, skriver kronikkforfatteren. Bildet er tatt på Bardufoss for noen år siden. Foto: Lars Magne Hovtun /  Forsvaret / NTB Scanpix 


Vis mer

Nedprioriteringen av Hæren og Heimevernet krever en langt grundigere debatt

Med en sikkerhetssituasjon preget av usikkerhet, mener Venstre det er nødvendig at vi forsterker tilstedeværelsen og opprettholder fleksibiliteten i nord.

Meninger

Etter at regjeringen la frem sitt forslag til Langtidsplan for Forsvaret har det blitt klart at mange spørsmål fremdeles er ubesvart. Planen legger opp til en samlet økning av pengebruken på 165 mrd. kr. over 20 år, men det er uklart hvordan de økonomiske rammene for forsvaret vil være de nærmeste fire årene. Langtidsplanen innebærer også en betydelig endring av Norges forsvarspolitiske og sikkerhetspolitiske strategi. For Venstre er det klart at den nedprioriteringen av landforsvaret (Hæren og Heimevernet) som følger av regjeringens planer, til fordel for investering i svært kostbart materiell, krever en langt grundigere debatt enn vi hittil har sett.

Regjeringen legger i sitt forslag opp til å bringe avskrekkingsperspektivet tydeligere fram som den viktigste oppgaven for forsvaret, noe som sies å være i tråd med den sikkerhetspolitiske utviklingen ellers i verden. I praksis betyr det å prioritere materiell og mannskaper med offensive kapasiteter, fremfor en mer defensiv innretning som vårt forsvar tradisjonelt har hatt. Regjeringen foreslår å investere stort i strategiske kapasiteter som kampfly, ubåter og fregatter med langtrekkende missiler, samt maritime fly. Vi er uenig i omfanget av disse prioriteringene og vil i sterkere grad vektlegge kapasiteter og investeringer knyttet til forsvaret av land og kyst. Det skyldes først og fremst at landforsvarets tilstedeværelse gir større fleksibilitet og flere responsmuligheter overfor trusler og press mot Norge, men også at slike styrker kan gi viktige internasjonale bidrag i Nato-samarbeidet.

Norge har i perioder med usikkerhet og spenninger i forholdet mellom Russland og Nato gjennomført flere selvpålagte, nasjonale tiltak som har bidratt til det stabile og forutsigbare naboskapet vi har hatt med Russland, for eksempel innføringen av flyrestriksjoner øst for Porsanger i 1958. I dagens geopolitiske klima kan små hendelser få dramatiske konsekvenser. Regjeringen legger i sitt forslag til langtidsplan opp til en strategi der vår avhengighet av Nato blir ytterligere forsterket.

Det er riktig at det ikke er realisme i å tro at Norge alene skal kunne stå opp mot en mye større motstander over tid, dersom en slik situasjon skulle oppstå. Men vi må ikke glemme at det kan være mange ulike sikkerhetsutfordringer som kan oppstå på veien fra fred til krig, og det er derfor av stor betydning for Norge at vi innretter vårt forsvar på en måte som gjør at vi selv kan håndtere flere av de situasjonene som kan oppstå mellom de to ytterpunktene.

Det er nettopp denne tankegangen som i mange tiår har gjort det mulig for Russland og Norge å finne løsninger på våre uenigheter og konflikter uten å la dem eskalere. Mindre overtredelser av suverenitet og geografisk hegemoni har blitt løst på lavere nivåer, for eksempel gjennom at kystvakten bøtelegger sivile skip som bryter reglene, eller at grensekommissærene på begge sider av Grense Jakobselv møtes til samtaler om vanskelige spørsmål om grenseoverganger. Med en sikkerhetssituasjon preget av usikkerhet, mener Venstre det er nødvendig at vi forsterker tilstedeværelsen og opprettholder fleksibiliteten i nord.

Investeringene regjeringen foreslår er i all hovedsak knyttet til sjø- og luftstridskrefter. Dette skjer uten at regjeringen har klarlagt landforsvarets fremtidige rolle. Venstre mener det er risikabelt å binde opp det meste av drifts- og investeringsmidlene forsvaret rår over til sjø- og luftforsvar, uten samtidig å vurdere hvordan Hæren, Heimevernet og forsvaret av kysten skal håndteres. Spørsmålet om hvordan landforsvaret skal se ut de neste 20 årene må avklares nå, samtidig med at de store investeringsbeslutningene for luft og sjø tas, hvis ikke vil hæren og heimevernet, mange år frem i tid, bare bli sittende igjen med det som blir «til overs» når alle andre har «fått sitt».

Med dette utgangspunktet vil våre prioriteringer ved behandlingen av langtidsplanen skille seg fra Regjeringens forslag på flere viktige punkter. Vi vil for det første arbeide for en styrking av Hæren, spesielt i Nord-Norge. Dette vil omfatte planlagte investeringer, helikopterkapasitet og en reetablering av den tilstedeværelse som tidligere var i Finnmark, samt luftvern og artilleri. Vi vil arbeide for etablering av et mer slagkraftig heimevern, med en større hærreserve som kan brukes både i Norge og i utlandet, og bidra til dybde og utholdenhet i forsvaret av våre egne landarealer. I tillegg mener vi det er nødvendig å styrke det mobile nærforsvaret av kysten, og vi går derfor inn for å beholde Kystjegerkommandoen og Sjøheimevernet. Vi vil i hovedsak legge oss tettere opp til forvarssjefens fagmilitære råd enn regjeringen har valgt å gjøre, spesielt med tanke på landmakten.

Vi er klar over at våre prioriteringer vil kreve vilje til omprioritering på andre områder. Det vil være smertefullt, men nødvendig. Noen eksempler på omprioriteringer vi vil vurdere er:

  • Forlengelse av levetiden til P3 Orion, før beslutning om investering i nye, maritime overvåkningsfly tas.
  • En mindre økning i fregattkapasiteten enn regjeringen forslår.
  • Faseforskyve bestillingen av de neste 18 F35 flyene noe ut i tid.
  • Gå inn for en delt løsning mellom Evenes og Andenes.

Våre prioriteringer vil fremme et balansert forsvar som, sammen med vårt Nato-medlemskap, både vil ivareta avskrekking og beroligelse. Et forsvar som innrettes slik Venstre foreslår vil utgjøre en mer robust styrke for å forsvare norsk område. En internasjonal situasjon med stor usikkerhet krever utvilsomt endringer i forsvaret, men vi vil advare sterkt mot å gå bort fra en tenkning som har bidratt til å bevare freden og opprettholdt sikkerheten i mange tiår.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook