DEBATT

Nedprioriteringen av Hæren og Heimevernet krever en langt grundigere debatt

Med en sikkerhetssituasjon preget av usikkerhet, mener Venstre det er nødvendig at vi forsterker tilstedeværelsen og opprettholder fleksibiliteten i nord.

TILSTEDEVÆRELSE: Det er nødvendig at vi forsterker forsvarets tilstedeværelse og opprettholder fleksibiliteten i nord, skriver kronikkforfatteren. Bildet er tatt på Bardufoss for noen år siden. Foto: Lars Magne Hovtun / 
Forsvaret / NTB Scanpix 
TILSTEDEVÆRELSE: Det er nødvendig at vi forsterker forsvarets tilstedeværelse og opprettholder fleksibiliteten i nord, skriver kronikkforfatteren. Bildet er tatt på Bardufoss for noen år siden. Foto: Lars Magne Hovtun /  Forsvaret / NTB Scanpix 


Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Etter at regjeringen la frem sitt forslag til Langtidsplan for Forsvaret har det blitt klart at mange spørsmål fremdeles er ubesvart. Planen legger opp til en samlet økning av pengebruken på 165 mrd. kr. over 20 år, men det er uklart hvordan de økonomiske rammene for forsvaret vil være de nærmeste fire årene. Langtidsplanen innebærer også en betydelig endring av Norges forsvarspolitiske og sikkerhetspolitiske strategi. For Venstre er det klart at den nedprioriteringen av landforsvaret (Hæren og Heimevernet) som følger av regjeringens planer, til fordel for investering i svært kostbart materiell, krever en langt grundigere debatt enn vi hittil har sett.

Regjeringen legger i sitt forslag opp til å bringe avskrekkingsperspektivet tydeligere fram som den viktigste oppgaven for forsvaret, noe som sies å være i tråd med den sikkerhetspolitiske utviklingen ellers i verden. I praksis betyr det å prioritere materiell og mannskaper med offensive kapasiteter, fremfor en mer defensiv innretning som vårt forsvar tradisjonelt har hatt. Regjeringen foreslår å investere stort i strategiske kapasiteter som kampfly, ubåter og fregatter med langtrekkende missiler, samt maritime fly. Vi er uenig i omfanget av disse prioriteringene og vil i sterkere grad vektlegge kapasiteter og investeringer knyttet til forsvaret av land og kyst. Det skyldes først og fremst at landforsvarets tilstedeværelse gir større fleksibilitet og flere responsmuligheter overfor trusler og press mot Norge, men også at slike styrker kan gi viktige internasjonale bidrag i Nato-samarbeidet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer