Nedrivningspartiet Høyre

Høyres slagord i valgkampen er «nye løsninger og nye ideer», men som regel handler partiets nye løsninger om å rive noe ned.

Meninger

Det er neppe planlagt, men hittil i valgkampen har Høyre profilert seg som nedrivingspartiet. Partiets talspersoner må bestride etablert kunnskap og ta i bruk luftige formuleringer som «vi tror» eller «vi tror ikke» når de blir konfrontert med funn og fakta om partiets forslag.

Et aktuelt eksempel er kronikken til Nikolai Astrup og Stian Berger Røssland i Aftenposten 5. august. Der forsvarte de forslaget om å fjerne fedrekvoten: «Dette kommer kanskje overraskende på 68-ere, men vi kjenner ingen fedre i vår generasjon som må tvinges til å være gode omsorgspersoner for sine barn».

En leser får vel ikke automatisk inntrykk av at kretsen rundt de to politiske broilerne er veldig representativ i betydningen bred. Men dette anekdotiske bevis stiller de opp mot forskning, erfaringene fra innføringen av fedrekvoten her i landet, og resultatene fra Danmark der fedrekvoten ble fjernet. Det de to egentlig bekrefter er jo at alle funn både i og utenfor deres bekjentskapskrets viser at denne rettigheten virker etter hensikten.

Høyre-leder Erna Solberg stemte mot å fjerne fedrekvoten, men ble nedstemt på partiets landsmøte. Når Solberg nå argumenterer for å fjerne fedrekvoten, gjør hun det samme som Høyre historisk har kritisert og anklaget sine motstandere i Arbeiderpartiet for: Hun følger partiets linje, mot bedre vitende. Det er selvfølgelig litt søtt, men avdekker samtidig noe av den ideologiske understrømmen i partiet som det er grunn til å forvente vil bli enda tydeligere etter en valgseier.

Systematisk har partiet lagt gamle stridssaker som sykelønnsordningen og fagforeningskontingenten døde. Støttespiller Stein Erik Hagen sa for en tid tilbake at han skjønner hvorfor, men regner med at Høyre blir seg selv igjen etter et regjeringsskifte.

Erna Solberg bestred at partiets forslag om å redusere formuesskatten ville føre til at de aller rikeste slapp å betale skatt. Etter at beregningene kom om at nullskattytere blir en av virkningene av Høyres modell, er det uklart om Solberg har ment det hun mente, eller fortsatt mener det hun sa.

Oljefondet er blitt forvaltet ganske vellykket av Norges Bank etter Stortingets retningslinjer. Foran valgkampen har Fremskrittspartiet foreslått å splitte fondet i flere deler. Høyres nestleder Jan Tore Sanner har fulgt opp med å lufte tanker om at fondet kanskje kan deles i to. Begrunnelsen er uklar og vag, men har etterlatt et inntrykk av at oljefondet kan komme i spill etter et regjeringsskifte. Forslaget framstår som et nedrivningsprosjekt.

I et sommerportrett i radio sa Torbjørn Røe Isaksen at Høyre i regjering vil selge deler av statens eierandeler i Statoil. Da programlederen spurte hvorfor, svarte Røe Isaksen «maktspredning» uten nærmere forklaring, og «slippe nye eiere med nye ideer til», uten å utdype.

Når Høyre og Røe Isaksen vil selge fellesskapet ned i Statoil er det fortsettelsen av en lang historisk linje. Høyre har motarbeidet Statoil fra starten. Norsk Hydro var Høyres foretrukne selskap. Ved det avgjørende veiskillet for selskapet ville regjeringen Willoch la amerikanske Mobil få beholde operatørskapet på Statfjord-feltet også i driftsfasen. Arne Rettedal fra Rogaland bremset Høyre innenfra, og Senterpartiets Reidar Due utenfra. Norge hadde vært en langt svakere oljenasjon med Høyres oljepolitikk. Et nedsalg i Statoil i dag vil overføre verdier og fordeler som var ment å være under fellesskapets kontroll, til private kjøpere. Prinsippet (ikke bytteforholdet) er det samme som oligarkenes plyndring i Russland under Jeltsin.

Nedsalg av statens eierandeler i selskaper som sitter med viktig kontroll med fellesskapets ressurser, er et ledd i Høyres overordnete mål om å svekke statlig kontroll og innflytelse. Det er et nedrivningsprosjekt, men svakt begrunnet og ideologisk drevet.

Partiets talspersoner, som nestleder Bent Høie, erklærer at Høyre er mot økte forskjeller i det norske samfunnet. Når kunnskap og forskning, beregninger og eksempler viser at partiets politikk både når det gjelder skatt og skole vil føre til økte forskjeller, sier de enten at det «tror» de ikke, eller at sammenlikningene er feilaktige.

Feilaktige sammenlikninger er Høyres hovedargument når motstandere viser til de dokumenterte resultatene av privatiseringen i den svenske skolen. Partiets skolepolitiske talsperson, Elisabeth Aspaker, forsikrer at private skoler i Norge fortsatt ikke skal ha lov til å ta ut utbytte. Nå er det grundig avslørt at de private skolene likevel tok ut utbytte gjennom kreativ regnskapsførsel og intern fakturering i Høyres forrige privatiseringsrunde. Det har tatt mange årsverk å avsløre dem.

Hovedpåstanden om at konkurranse om elever og lærere mellom private og offentlige skoler forbedrer begge, er i strid med kunnskapen om utviklingen der dette har fått virke en stund. Det kjente resultatet er at den offentlige skolen utarmes.

Mot denne bakgrunn framstår Høyres skolepolitikk som rettet mot den offentlige fellesskolen. Når en offentlig skole trues av en privat etablering, skal en søknad avslås, sier Aspaker. Men verken hun eller andre i Høyre har forklart hvordan et slikt etableringsprinsipp skal praktiseres. Får den offentlige skolen veto, eller skal direktoratet fastslå om en privat etablering utgjør en trussel?

I helsepolitikken bestrider Høie og andre talspersoner at virkningene av partiets forslag om å gi private helseforetak en direkte og ubegrenset adgang til helsebudsjettet «for å avvikle køer», vil utarme det offentlige helsevesenet. Det er nok en påstand som strider mot kunnskap, erfaring og alminnelig fornuft, og befester inntrykket av at Høyres helsepolitikk vil bidra til å rive ned deler av det offentlige helsevesenet.

Høyres slagord i denne valgkampen er «nye løsninger og nye ideer». Erna Solberg bruker det som sitt standardsvar. Der slagordet i det hele tatt er gitt et innhold som lar seg drøfte og etterprøve, handler det oftest om å rive noe ned. Upopulære konsekvenser blir bortforklart med at Høyres talsmenn «ikke tror» på dem.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.