FORBEDRINGSPOTENSIAL: Det er kritikkverdig at noen av samfunnets mest utsatte barn ikke får den skoleoppfølging som er nødvendig for at de skal ha så gode livsbetingelser som mulig. Dette er først og fremst alvorlig for dem det gjelder – men det er også kostbart for fellesskapet, skriver direktør i Bufdir, Mari Trommald (bildet). Foto: Tine Poppe / Bufdir
FORBEDRINGSPOTENSIAL: Det er kritikkverdig at noen av samfunnets mest utsatte barn ikke får den skoleoppfølging som er nødvendig for at de skal ha så gode livsbetingelser som mulig. Dette er først og fremst alvorlig for dem det gjelder – men det er også kostbart for fellesskapet, skriver direktør i Bufdir, Mari Trommald (bildet). Foto: Tine Poppe / BufdirVis mer

Debatt: Skole og barnevern

Nedslående skoleresultater for barn i barnevernet

De gjør det ofte dårligere på skolen, har lavere gjennomføringsfrekvens og kommer i mindre grad i høyere utdanning.

Meninger

Ny statistikk kobler barneverns- og utdanningsdata. Resultatene er nedslående for barn som får hjelp fra barnevernet. De gjør det ofte dårligere på skolen, har lavere gjennomføringsfrekvens og kommer i mindre grad i høyere utdanning. Barna mottar også i større grad ytelser og kommer sjeldnere i jobb. Så hva kan vi gjøre for å hjelpe barn i barnevernet til å oppnå bedre skoleresultater og derved bedre fremtidsutsikter?

Foreldrene har lovfestet plikt til å sørge for at barna får opplæring, og skolen skal støtte foreldrene i oppgaven. Et godt samarbeid mellom hjem og skole står sentralt i oppbyggingen av den moderne norske skolen: det er en forutsetning at foreldrene bidrar. Barn som har behov for hjelp fra barnevern strever ofte med at hjemmesituasjonen ikke fungerer optimalt. Foreldrene kan ha psykiske vansker, streve med foreldrerollen eller ha andre belastninger som gjør at de ikke makter å ivareta alle barnas behov fullt ut.

Når vi vet at mange av disse barna strever på hjemmebane, må skole og barnevern sikre at de får nødvendig hjelp for å klare seg på skolen. Skolemestring er en av de viktigste faktorene for at barn med en tøff hjemmesituasjon som trenger hjelp skal lykkes i voksenlivet. Vi som sektormyndigheter for skole og barnevern må finne løsninger som sikrer barnas læring og gir dem en fair sjanse til å fikse skolegangen. Dette får vi ikke til godt nok i dag.

Tallene taler for seg. Barn som får hjelp fra barnevernet har lavere grunnskolekarakterer i norsk og engelsk. I matte ligger de i snitt en hel karakter under andre unge. Siden ungdom med hjelp fra barnevernet oppnår langt færre grunnskolepoeng, får de også begrensede valgmuligheter hvis og når de skal søke seg videre.

I 16 av 19 fylker oppnår over ti prosent av barna ikke grunnskolepoeng i det hele tatt. I Østfold står over 16 prosent av barna som får hjelp av barnevernet uten grunnskolepoeng. I alle fylkene bortsett fra Sogn og Fjordane har tett opp mot halvparten kun 34 grunnskolepoeng eller færre. En håpløs start kan for mange føre til et mislykket skoleløp. Barna fortjener mer.

Under 40 prosent av barn med hjelp fra barnevernet fullfører videregående innen 5 til 6 år, mot 80 prosent i befolkningen for øvrig. I Finnmark er det over 72 prosent av disse barna som ikke gjennomfører videregående opplæring. Ser man til Sogn og Fjordane, som har best gjennomføringsgrad, er tallet 52 prosent. Resten av landet ligger midt mellom de to. Det er grunn til å være bekymret.

Har du ikke fullført videregående er det i dag svært vanskelig å finne seg jobb. Kravene til utdanning i arbeidslivet peker én vei: oppover. Hele 25 prosent av disse barna mottar ytelser seks år etter ungdomsskolen, mot fem prosent blant annen ungdom. Én av tre med barnevernstiltak er verken i jobb eller utdanning seks år etter ungdomsskolen, mot én av ti blant annen ungdom. Dette er store og alvorlige forskjeller.

Alle skal ha like muligheter til å lykkes i skolen i Norge. Så hvordan skal skole og barnevern i fellesskap kompensere for foreldrene når barnas utfordringer på hjemmebane står i kø og foreldrene ikke makter å følge opp barnas skolegang? Tallene sett i sammenheng med annen forskning viser at barna ikke får tilstrekkelig oppfølging. De får ofte hull i opplæringen og kan havne i en negativ spiral. For å unngå det må vi få til holdnings- og praksisendringer både i skolen og barnevernet.

Vi som myndigheter må ha en særskilt oppmerksomhet på barna som får hjelp fra barnevernet. Skolen bør avdekke behov for oppfølging gjennom tidlig kartlegging slik at hvert enkelt barn får den opplæringen de skal ha. Lærere og barnevernsansatte må i tillegg snakke sammen om hvordan de hjelper disse barna og tørre å stille tydeligere krav og ha høyere forventninger til barna med tiltak fra barnevernet for å sikre at flere fullfører skolegangen.

Taushetsplikt og manglende kunnskap på tvers er ofte bakteppet for manglende samarbeid. Samarbeid, informasjon og åpenhet på tvers av sektorene er essensielt.

Hvis skolen skal fungere som en sosial utjevner er det da helt vesentlig å komme tidlig inn med treffsikre tiltak. Tett oppfølging gir resultater. Mange skoler og barnevernstjenester arbeider aktivt med dette, men tallene viser at det er ikke nok. I perioden 2014 til 2016 er det bevilget ti millioner kroner årlig for å styrke skole- og utdanningssituasjonen for barn i barnevernet. Utarbeidelsen av den nye statistikken er et ledd i denne innsatsen.

Vi må ha tall og fakta for å kunne vite hvordan det går med disse barna. Bufdir og Udir jobber med å utvikle et opplæringsprogram for ansatte i barnevern og skole for å gi kunnskap om betydningen av faglig og sosial mestring på skolen.

Deltakerne skal også forbedre tilretteleggingen og oppfølgingen av skolegangen til barna enten det er i hjemmet, på institusjon eller i fosterhjemmet. Hver barnevernsinstitusjon skal ha en skoleansvarlig som har ansvar for å ivareta skole- og opplæringssituasjonen til det enkelte barn som bor der, og fasilitere et godt samarbeid med skolene. Fosterforeldre får jevnlig oppfølging og veiledning hvor oppfølging av skolesituasjonen til fosterbarnet står sentralt.

I tillegg jobber vi for å skape møteplasser for kunnskap og synergieffekter mellom fagfeltene. Men vi trenger mer, og samarbeider derfor også med ulike kunnskapsmiljøer for å utrede og utvikle tiltak for skoleoppfølging.

Tett oppfølging fra omsorgspersoner er essensielt for å mestre skolen. Det er innlysende at barn som har belastninger på hjemmebane er i en risikosituasjon. Statistisk er det en risiko at andelen som har foreldre med lavt utdanningsnivå er høyere i barnevernspopulasjonen enn barnebefolkningen for øvrig, og det er en tydelig sammenheng mellom sosioøkonomisk bakgrunn og frafall fra utdanningssystemet.

For å forebygge skolefrafall og fremtidig marginalisering blant barn med tiltak i barnevernet, er det avgjørende med god og systematisk skoleoppfølging og gode tiltak for å bedre barnas skolesituasjon. Barnevernet må ha større oppmerksomhet på skole og sette inn tiltak for å støtte barna til å mestre skolen, og i større grad anerkjenne skoleprestasjoner og skoletilknytnings betydning for levekår og helse på sikt.

Det er også mange barn som har hatt behov for hjelp fra barnevernet som lykkes. Vi skal fortsatt støtte opp dem som får det til – men vi må erkjenne at for mange er det ikke slik.

Det er kritikkverdig at noen av samfunnets mest utsatte barn ikke får den skoleoppfølging som er nødvendig for at de skal ha så gode livsbetingelser som mulig. Dette er først og fremst alvorlig for dem det gjelder – men det er også kostbart for fellesskapet. Dette er en situasjon vi som samfunn ikke kan leve med.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook