Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Nedsmeltingen i Norges Bank

Nå glefser den nye oljefondsjefen mot kritiske spørsmål. Ansettelsesprosessen med Nicolai Tangen har kommet ut av kontroll.

PRESSEKONFERANSE I DAG: Nicolai Tangen signerte i går ansettelsesavtalen som ny sjef i Oljefondet, Statens pensjonsfond utland. Foto: NTB Scanpix
PRESSEKONFERANSE I DAG: Nicolai Tangen signerte i går ansettelsesavtalen som ny sjef i Oljefondet, Statens pensjonsfond utland. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Kommentar

- Dette er en flott dag. Dette er en stor dag.

Eller var det egentlig det? Sentralbanksjef Øystein Olsen stotret fram proklamasjonen av denne vidunderlige dagen som et ikke-svar på nok et kritisk spørsmål om ansettelsen av ny oljefondssjef. De kom tett som hagl på pressekonferansen i dag.

På denne flotte dagen hadde også den nye oljefondssjefen, Nicolai Tangen, nettopp vist seg fra en ny side. Inntil i dag hadde han svart forbilledlig rolig og avbalansert i intervjusituasjoner, nå gikk han inn i regelrette krangler med journalistene i salen.

Dette var ikke en flott dag. Dette var en nedsmelting. Det vanskeligste å vurdere nå er om Norges Bank er arrogante, eller bare virkelighetsfjerne.

GLAD: Nikolai Tangen forteller at han er veldig glad etter dagens utfall. Video: Scanpix. Vis mer

Ansettelsen av Nicolai Tangen har vært en katastrofe for Norges Bank.

For ei tid tilbake var det en dragkamp om det stadig større og mer kompliserte oljefondet burde skilles ut fra Norges Bank, noe banken selv og Øystein Olsen insisterte på ikke å gjøre.

Denne prosessen viser at det kanskje hadde vært en god idé.

For dette har gått over stokk og stein. Banken har brutt offentlighetsloven ved å holde Nicolai Tangen unna søkerlista helt inntil bare noen dager før offentliggjøringen. Det har også kommet fram at Øystein Olsen har latt være å intervjue interne kandidater, og ikke vært med på et intervju med kandidaten som til slutt ble Tangens eneste utfordrer.

Og etter at spørsmålene om interessekonflikter, habilitetsspørsmål og skatteparadiser dukket opp etter VGs avsløring av eliteseminaret, har Olsen vært ute av stand til å svare tilfredsstillende. Ikke bare overfor pressen, men også overfor kontrollorganet - Norges Banks representantskap.

Ansettelsesavtalen som i dag ble presentert på pressekonferansen, skulle være et svar på disse spørsmålene.

Det viktigste elementet er at Tangen selger seg ned i hedgefondet han har bygget opp, AKO Capital, og at det plasseres inn mellommenn som skal forvalte eierskapet og Tangens private formue mens han er oljefondssjef - og seks måneder etter han slutter.

Denne løsningen har flere detaljer, men er likevel ikke mer komplisert enn at det er grunn til å spørre: Hvorfor var ikke Øystein Olsen i stand til å skissere dette for representantskapet da de grillet ham for en måneds tid siden? Var det fordi den ikke var klar? Eller kanskje han skisserte den, men representantskapet fant den ikke tilfredsstillende?

Begge deler er alvorlig. Enten var Øystein Olsen og Norges Bank merkelig dårlig forberedt på spørsmålene ansettelsen av en god, men kontroversiell kandidat ville utløse. Eller så går de videre med en løsning, mer eller mindre justert, som representantskapet egentlig ikke liker, men som banken selv kan diktere. For det er banken som ansetter, og i prinsippet er det lite som kan stanse dem.

Men tror virkelig Norges Bank og Nicolai Tangen at de kan ri av stormen, uansett hvor stor den skulle bli?

Øystein Olsen innrømmet selv under pressekonferansen i dag at han har hatt ekstremt mye å gjøre det siste halvåret, og trakk fram arbeidet med coronakrisen som det mest arbeidskrevende. Ansettelsen av ny oljefondssjef og den påfølgende offentlige oppmerksomheten har altså vært en stor tilleggsbelastning. Ut fra Olsens delvise fravær i prosessen og dårlige håndtering underveis, er det lett å tenke at det har blitt for mye.

Det er også lett å få inntrykk av at Øystein Olsen har vært så oppsatt på å få Tangen inn i denne jobben, at han var villig til å lempe på krav som ellers ville vært stilt overfor andre.

At Tangen nå skal ha et stort, passivt eierskap i samme investeringsunivers som oljefondet, ville under normale omstendigheter vært uhørt. Nå kommer det inn en sikkerhetsmekanisme for å forsøke å ta høyde for det, som økonomiprofessorene er uenige i om er tilstrekkelig.

I tillegg vil Tangen ha eierskap i selskaper som opererer i skatteparadiser, en praksis Norge i en rekke internasjonale sammenhenger aktivt jobber imot. Dette har både Tangen og Olsen et såkalt nyansert syn på. Olsen minnet i dag også om at det er myndighetene som må legge premissene for politikken overfor skatteparadiser - fondet jobber bare opp mot selskapene de investerer i, og deres praksis.

Men hvor troverdig vil oljefondets arbeid opp mot selskapene være på dette feltet, når oljefondssjefen selv mener skatteparadiser var eneste naturlige sted å organisere hans selskaper?

Pressekonferansen i dag ryddet egentlig ingenting av veien. Det eneste som ble klart er at Norges Bank nå legger all sin prestisje inn i å få Tangen inn i jobben. Det ble også tydelig at det er Tangen som har fått legge premissene for ansettelsesavtalen. Det var aldri aktuelt for ham å selge seg ut av AKO capital, og hente pengene hjem til Norge.

På spørsmål fra journalister i salen gadd han ikke engang svare på hvorfor. Sånn var det bare. Han skulle aldri selge seg ned, ellers ville han ikke søkt jobben, sa han.

Hvem er det egentlig som bestemmer her?

En glup journalist kom mot slutten av pressekonferansen med et avgjørende spørsmål: Er det noen i Norges Bank eller i oljefondet som kan matche Nicolai Tangen - være en djevelens advokat?

Svaret fra Øystein Olsen var ikke så lett å bli klok på. Men til sjuende og sist vil det nok handle om dette:

Vi skal stole på Nicolai Tangen. En åpenbart kompetent forvalter, men også en mann av kjøtt og blod. En mann som for eksempel først ga inntrykk av at penger ikke spilte noen rolle for ham, som ikke hadde diskutert årslønn for jobben som oljefondssjef før han sa ja, som da han ble ansatt ga uttrykk for at han var for 100 prosent arveavgift - men som nå ikke vil flytte formuen hjem for å skatte av den, eller flytte den - trolig i frykt for å tape penger på det.

Tangen er nok en god kandidat, men Norges Bank har ikke klart å bearbeide hans kandidatur gjennom denne prosessen.

Hvis han, mot formodning, tiltrer jobben 1. september, vil det være et like stort mysterium som myten om det gode skatteparadis.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!