UTSTILLING: 31. august åpnet statsminister Erna Solberg «Fremtidens yrkesfag» på Teknisk museum. Her fikk statsministeren og kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (bak) blant annet testet sveiseferdighetene. Men Utdanningsforbundet er bekymret for yrkesfagenes kår. Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix
UTSTILLING: 31. august åpnet statsminister Erna Solberg «Fremtidens yrkesfag» på Teknisk museum. Her fikk statsministeren og kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (bak) blant annet testet sveiseferdighetene. Men Utdanningsforbundet er bekymret for yrkesfagenes kår. Foto: Lise Åserud / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Yrkesfagenes år

Nedvurdering av en stor gruppe mennesker

Det skulle ikke forundre meg om en bilmekaniker må kunne mer teori enn en samfunnsviter.

Meninger

Kunnskaps- og integreringsministeren snakker gjerne varmt om fagutdanning og yrkesfag. Regjeringen har mange gode ambisjoner for yrkesfagene, men jeg er fremdeles bekymret. Det er flere grunner til det, jeg vil nevne noen her:

Mindre teori?

KRONIKKFORFATTER: Thom Jambak, Utdanningsforbundet.
KRONIKKFORFATTER: Thom Jambak, Utdanningsforbundet. Vis mer

Mange politikere mener at elevene på yrkesfag må få slippe teori. En yrkesfaglærer jeg kjenner sier det motsatte; det er ikke for mye teori, det er for lite. Det å si at yrkesfagelever må slippe teori er en merkelig måte å møte framtidas arbeidsmarked på. For en bilmekaniker i dag er kunnskap ikke begrenset til fordelere og kardanger. Bare tenk på antallet el-biler på norske veier. Mekanikeren må forholde seg til svært avansert teknologi og kunne lese manualer på tysk eller engelsk. Det er selvsagt at det kreves teoretisk kunnskap. Det skulle ikke forundre meg om en bilmekaniker må kunne mer teori enn en samfunnsviter.

Det mange politikere egentlig viser til når de mener elevene må ha mindre teori, er fellesfagene som for eksempel norsk eller engelsk. Jeg mener det er en nedsettende måte å snakke om elever på. For det første er disse «teorifagene» grunnleggende for å oppnå allmenn dannelse, forstå andres og egne liv og delta i samfunnsdebattene. Det er en veldig merkelig holdning å ha om man mener at mennesker som skal arbeide i praktiske yrker ikke er interessert i litteratur, historie eller å delta i samfunnsdebatter. Er dette noe man skal «slippe» eller er det grunnleggende for et godt liv i et demokratisk samfunn?

Statssekretær i Kunnskaps- og integreringsdepartementet, Atle Simonsen (Frp), bruker som eksempel at elever på bygg- og anleggsteknikk må slippe å lese Shakespeare og heller lære hvordan man snakker på engelske arbeidsplasser. Bryr yrkesfagelever seg mindre om spørsmålet om å være eller ikke være enn andre elever? Igjen er det en nedvurdering av en stor gruppe mennesker. Nå blir ikke Shakespeare nevnt i læreplanen for engelsk på yrkesfag, men litteratur er en viktig del, og samfunnet trenger et lesende folk.

Flere kvalifiserte lærere

Det er mange dyktige yrkesfagslærere. Likevel er jeg bekymret. En femtedel av dem som underviser på yrkesfag er nemlig ikke kvalifiserte. Dette er en trend som har utviklet seg over tid. Jeg mener løsningen ligger i etter -og videreutdanning for yrkesfagslærere.

Dette er en hovedsatsingene i yrkesfagsløftet, men det monner ikke stort med det regjeringen har satt av. I satsingen på videreutdanning i skolen har regjeringen så langt prioritert norsk, matematikk og engelsk. Men i yrkesfaglige utdanningsprogrammer er det praktisk-pedagogisk utdanning som mangler hos mange, i tillegg til oppdatert kompetanse i fagene. Det er også skrikende behov for å oppgradere sertifikater og godkjenninger som trengs for å styre avanserte maskiner som blir brukt i undervisningen.

Lærerne må involveres mer i arbeidet med å utvikle kompetansehevende tilbud i fagene de underviser i. De kjenner arbeidslivets, elevenes og deres eget behov, derfor må de bli lyttet til. Det er i tillegg avgjørende at videreutdanningen tilpasses lærernes arbeidssituasjon

For store klasser

Yrkesretting av fellesfagene er en av sakene politikerne har ivret for. Men spesielt i fellesfagene, som er de fagene mange av elevene trenger mest støtte i, er klassene store. Det er for eksempel helt vanlig å slå sammen to yrkesfagsklasser i norsk og samfunnsfag,. gjerne også fra to forskjellige yrkesfaglige retninger. Dette gjør det veldig vanskelig for en lærer å yrkesrette undervisningen. Det er også uklart hva politikerne egentlig legger i yrkesretting av fellesfagene og hvor godt de kjenner læreplanene. Det er grenser for hvor mye en kan yrkesrette for eksempel engelskfaget. Det å bli god i språk handler ikke bare om å vite hva skiftenøkkel er på engelsk.

Trenger ekstra lærere

Å få til god, tilrettelagt undervisning for den enkelte elev er en stor utfordring når vi vet at det er svært sammensatte elevgrupper på yrkesfagene. Det er elever med gode karakterer fra ungdomsskolen som klarer seg godt og det er de som trenger grunnleggende lese- og skriveopplæring. Disse går oftest i samme klasse. Likevel blir det i liten grad satt inn ekstra lærere viser en undersøkelse Rambøll har gjort for Utdanningsforbundet.

De få ekstraressursene som settes inn er for ofte ansatte uten pedagogisk utdannelse. I tillegg er det betydelig mange lærere som har ansvar for elever med vedtak uten at det følger med ekstra lærer. Dette indikerer at mange lærere har en krevende arbeidssituasjon når det gjelder å kunne følge opp alle elever på en tilfredsstillende måte. I denne situasjonen er det lett å forstå at det skal mer til enn fine ord for at gode kvalifiserte lærere skal ønske å undervise på yrkesfag i videregående skole.

Et trygt arbeidsliv

Til sist må regjeringen være mer konsistente i sin yrkesfagpolitikk. Velfungerende yrkesfag handler ikke bare om god undervisning i skolen, men også om hva slags arbeidsliv elever og lærlinger møter både under og etter fullført utdanning. Arbeidsmulighetene og arbeidsforholdene i framtidas yrker må være gode om ungdommer skal velge yrkesfag og fagbrev. Om en ung jente skal utdanne seg til tømrer, er det viktig at hun vet at hun kan få en fast jobb. Hun må være sikker på at hun får en lønn hun kan leve av, og hun må vite at hun møter et ordnet arbeidsliv.

I byggebransjen er det langt mellom de faste jobbene. Mange av de midlertidige ansettelsene og utstrakt bruk av billig og ufaglært arbeidskraft knyttes ofte til større bemanningsfirmaer. Deres praksis legger opp til et mindre organisert og ordnet arbeidsliv som gjør at arbeidstakere går ei usikker framtid i møte. Midlertidighet og små stillingsbrøker er også hverdagen for mange ansatte i offentlig sektor, eksempelvis innen pleie- og omsorg.

Regjeringens yrkesfagsløft, økt lærlingtilskudd og større investering i etter- og videreutdanning av yrkesfaglærere er gode grep. Men det kreves mer. Spesielt i 2018, som er yrkesfagenes år.