Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Negativ snuspropaganda

Det kan finnes en viss økt helserisiko med snus, men den er så lav at tilgjengelige studier ikke kan påvise det.

ORGANISASJONEN

«Tobakksfritt» har fremmet et forslag om kraftig økt avgift på snus. Dette hevdes å være bra, sett fra et folkehelsesynspunkt. Dessverre bygger forslaget på feil kunnskap eller feil tolkning av den vitenskap som finnes på området. Forslaget risikerer derfor å få helt motsatt effekt på den norske folkehelsen.

Grunntanken bak forslaget er at røyking og snusing er omtrent like farlig for folkehelsen. Aktuell forskning viser at dette ikke er sant. Helsemyndigheter i EU og Den Svenske Socialstyrelsen har besluttet å fjerne kreftadvarselen på snusbokser. Beslutningen bygger på en omfattende gjennomgang av samtlige vitenskapelige studier på området. Ingen studie av skandinavisk snus har vist noen økt kreftrisiko. I debattten hevder enkelte røster at det savnes data angående farene ved lang tids bruk av snus eller ved tidlig debutalder. Dette er feil. Det finnes vitenskapelig dokumentasjon som tydelig viser at selv etter langvarig bruk av snus eller ved tidlig debutalder finnes ingen økt risiko for kreft. Selvsagt ville ikke europeiske helsemyndigheter ta bort kreftadvarselen dersom det fantes en velbegrunnet mistanke om at snus kunne forårsake kreft. Derimot er røyking en meget godt dokumentert risikofaktor for mange ulike kreftformer.

EN MER ENN

10 år gammel studie av svenske bygningsarbeidere i Sverige fant en økt risiko for dødsfall av hjerte- og karsykdom blant de som hadde oppgitt at de brukte snus. Dette resultatet har ikke latt seg verifisere i senere befolkningsbaserte, og dermed mer pålitelige studier. Samtlige studier på området er enige om at røyking er en betydelig risikofaktor for hjerte- karsykdom.

En mindre studie fra Karolinska sjukhuset i Stockholm hevder at det finnes økt risiko for type II diabetes blant snusere. Dette er den typen diabetes som først og fremst rammer eldre mennesker. Selv her har man i nyere, befolkningsbaserte studier ikke kunne verifisere noen økt risiko blant snusere - bl.a. i en stor studie ledet av sjefen for Den Svenske Socialstyrelsen, prof. Kjell Asplund.

All denne vitenskapelige dokumentasjon betyr naturligvis ikke at snus er bevist ufarlig. Hva som derimot må ansees bevist ut over rimelig tvil er at om snusere overhodet har økt risko for kreft, hjerte-karsykdom eller diabetes så er risikoen betydelig mindre enn for de som røyker. En gruppe internasjonale forskere har i et brev til EUs ledelse fremmet at om den røykende befolkning i EU sluttet å røyke og i stedet begynte å snuse kunne mer enn 90% av all tobakksrelatert dødelighet unngås. Disse beregninger er forsiktige, ettersom de bygger på et «worst case scenario». Det vil si at det kan finnes en viss økt helserisiko med snus, men den er på et så lavt nivå at tilgjengelige studier ikke kan påvise det.

I EU ER SALG

av snus forbudt med unntak av Sverige. Forbudet henger sammen med at snus er et tobakksprodukt som historisk ikke har vært å finne på det europeiske markedet. Representanter for organisasjonen «Tobakksfritt» tar dette forbudet som et bevis for at snus er farlig for helsen. Sannheten er imidlertid at intet EU-land har så lav andel dagligrøykere og så lave tall for tobakksrelaterte sykdommer og dødsfall som Sverige. Mange internasjonale tobakksforskere hevder at EU burde ta lærdom av det skandinaviske eksemplet, og oppheve salgsforbudet. Noen folkehelsegrunn for å beholde et forbud finnes ikke.

En annen vanlig misforståelse er at snus er en inngangsport til røyking blant unge mennesker. Forskning i Sverige har vist at dette ikke er sant. Blant unge menn kan man i stedet se at blant de som begynner med snus er det svært få som går over til røyking. Tilgang til snus fører således til en varig lav andel dagligrøykere og dermed en minsket risiko for røykrelaterte sykdommer.

I NORGE HAR

røyking blant menn minsket betydelig de seneste tiår. Samtidig har snusbruket økt. Alle som har sluttet å røyke har naturligvis ikke erstattet røykingen med snus, men det er grunn til å tro at det økte snusbruket er en faktor som har bidratt til redusert røyking. Fortsatt er andelen dagligrøykere i Norge høy i et internasjonalt perspektiv. Dette gjenspeiles i den norske kreftstatistikken, der for eksempel forekomsten av lungekreft er betydelig høyere enn i Sverige - som har lavest andel dagligrøykere i Europa.

Den norske almenhet er ifølge en opinionsundersøkelse utført av «Tobakksfritt» skremmende feilinformert om snusens helsepåvirkning. Mer enn halvparten av befolkningen tror at snus er farligere eller like farlig som tobakksrøyking. 70% tror at snus gir kreft og 42% at det fører til hjerte- og karsykdom. Dette til tross for at den vitenskapelige dokumentsjonen omkring snusens helsepåvirkning viser helt motsatt resultat. Hvem er ansvarlig for denne gigantiske feilinformasjon av en hel befolkning?

Propaganda og økte priser på snus reduserer motivasjonen for å slutte å røyke ved hjelp av nikotinerstatning i form av snus. Dette er ikke gunstig for folkehelsen. Om man vil begrense tobakkens (les: røykingens) skadelige påvirkning, så burde mottoet være: «Røykfritt: Javisst, men ikke nødvendigvis nikotinfritt.» Foreningen «Tobakksfritt» kunne ha en viktig rolle ved å opplyse befolkningen på en saklig måte slik at målet om røykfrihet virkelig ble realistisk. Foreningens siste utspill risikerer dessverre kun å motvirke et effektivt folkehelsearbeide.

DET BURDE VÆRE

helt åpenbart for alle at det viktigste som kan gjøres for den norske folkehelsen er å få flere til å slutte å røyke. Derfor er det viktig å støtte initiativ som hjelper røykere til å slutte å røyke. En del kan slutte bare ved å bestemme seg, og trenger ingen hjelp.

Slike personer er sannsynligvis de som er mest følsomme for ulike former for røykeforbud og økte sigarettpriser. Mange har derimot vanskelig for å slutte på egen hånd og trenger hjelp for å bli røykfrie. Forskning viser entydig at røykestopp ved hjelp av nikotinerstatningsmidler fører til bedre langtidsresultat m.h.p. røykfrihet. Av tilgjengelige midler er snus det mest effektive. Den svenske Cancerfonden har i en stor undersøkelse funnet at de fleste som slutter å røyke ved hjelp av nikotinerstatning, har lyktes ved hjelp av snus.

Vi vil dog understreke at vi ikke vil anbefale ikke-røykere å begynne med snus, men å motvirke bruken av snus med villedende propaganda om negativ helsepåvirkning eller gjennom kraftig økte priser mener vi vil få negativ innvirkning på folkehelsen.

Vi mener at den norske folkehelsen har det best med en åpen og pragmatisk innstilling til snus og andre hjelp til røykestopp for de røykere som i dag vil, men ikke får til å slutte.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media