IKKE RADIKALT: Forslaget som ble vedtatt er slett ikke radikalt. Tvert imot fører det oss tilbake til start, til år 2000, da politikerne åpnet opp for bemanningsbransjen. Og den gangen var jo alle enige om at ordningen ville sikre bedriftene fleksibilitet, og ingen mente den nye politikken var verken venstreorientert eller næringsfiendtlig, skriver artikkelforfatteren. Foto: Bjørn Langsem
IKKE RADIKALT: Forslaget som ble vedtatt er slett ikke radikalt. Tvert imot fører det oss tilbake til start, til år 2000, da politikerne åpnet opp for bemanningsbransjen. Og den gangen var jo alle enige om at ordningen ville sikre bedriftene fleksibilitet, og ingen mente den nye politikken var verken venstreorientert eller næringsfiendtlig, skriver artikkelforfatteren. Foto: Bjørn LangsemVis mer

Risikostyring, ikke radikalisering:

Nei, Arbeiderpartiet er ikke på full fart mot venstre

Mange på høyresiden ønsker å fremstille Arbeiderpartiet på full fart mot venstre og på kollisjonskurs med næringslivet. Det er et bilde de er tjent med å tegne, men anklagene deres er fullstendig feil.

Meninger

Flere sentrale høyrepolitikere mener å se en økende motstand mot næringsliv generelt, og tegner et bilde av Arbeiderpartiet på vei ut mot ytre venstre fløy.

Spaltist

Sigrid Hagerup Melhuus

er rådgiver i Tankesmien Agenda.

Siste publiserte innlegg

La oss se nærmere på et av eksemplene som trekkes frem av høyresiden for å underbygge dette, nemlig regulering av innleid arbeidskraft fra bemanningsbransjen. Nylig vedtok Stortinget, med Arbeiderpartiet i spissen, å begrense slik innleie. Statsminister Erna Solberg omtalte det på sin oppsummerende pressekonferanse som «nederlaget som smerter mest».

Er det en venstredreining, eller en justering mot et mål som alle var enige om?

En begrensing på dagens innleiepraksis kan sies å hindre at useriøse bedrifters kortsiktige interesse ødelegger for næringslivets og fellesskapets langsiktige beste. Mange vil jo mene at det er næringsvennlig. Og Arbeiderpartiets ståsted i saken kan sies å være gjenkjennelig over tid.

Tidligere var det generelt sett forbudt å drive utleie av arbeidskraft i Norge. Det finnes gode argumenter for at noe fleksibilitet er nyttig for næringslivet. I 2000 ble det norske lovverket derfor endret, slik at bemanningsselskaper kunne leie ut arbeidskraft til alle bransjer. Samtidig som bemanningsselskaper fikk mulighet til å leie ut arbeidskraft, ble det lagt noe begrensninger på innleie av arbeidskraft gjennom Arbeidsmiljøloven.

Som følge av endringene har det siden vært mulig å leie inn arbeidstakere i en bedrift dersom arbeidet som skal gjøres er midlertidig, for eksempel ved produksjonstopper. I tillegg har det vært mulig å leie inn fra bemanningsselskaper, selv om ikke innleien kommer av slike hensyn, så lenge bedriftsledelsen er blitt enige med tillitsvalgte i bedriften om innleie.

Arbeiderpartiet støttet åpningen for bemanningsselskaper i år 2000, og tilhørende begrensninger for å balansere næringslivets behov for fleksibilitet med målet om at fast ansettelse skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv.

I 2004 utvidet EU østover. Som følge av EØS-avtalen, ble det norske arbeidsmarkedet åpent for innbyggerne i østeuropeiske land. Få hadde sett for seg omfanget av arbeidsinnvandring til Norge som kom med østutvidelse, og mange østeuropeere fikk jobb i bemanningsselskaper.

Innenfor bransjer som bygg og anlegg økte gradvis omfanget av sosial dumping og lavlønnskonkurranse. Seriøse bedrifter ble presset av useriøse, som hadde en urettferdig konkurransefordel.

Innleid arbeidskraft fortrengte faste ansatte fordi arbeidsgivere oppnevnte tillitsvalgte i bedriften med det eneste formål å inngå avtale om storstilt bruk av bemanningsbyråer. Bruken av innleie i deler av det norske arbeidsmarkedet skjedde dermed ikke i tråd med politikkens intensjoner.

I løpet av 2017 vokste motstanden mot bemanningsbransjen i Norge, og EØS-avtalen fikk stadig mer av skylden for bemanningsbransjens vekst. Eksempelvis vedtok flere arbeidstakerorganisasjoner at de ønsket å si opp eller reforhandle EØS-avtalen. Den økende EØS-motstanden utgjorde en stor trussel mot næringslivet, ettersom EU-markedet er norske bedrifters aller viktigste marked, og EØS-avtalen er helt avgjørende for norsk økonomi.

Etter at bemanningsbransjen hadde blitt et stadig hyppigere tema på Stortinget, vedtok Ap med de andre opposisjonspartiene de mye omtalte begrensningene på innleie i Stortinget i juni 2018.

Men forslaget som ble vedtatt er slett ikke radikalt. Tvert imot fører det oss tilbake til start, til år 2000, da politikerne åpnet opp for bemanningsbransjen. Og den gangen var jo alle enige om at ordningen ville sikre bedriftene fleksibilitet, og ingen mente den nye politikken var verken venstreorientert eller næringsfiendtlig.

Med den nye begrensingen på innleie som ble vedtatt i vår vil det fremdeles være lov å leie inn til en bedrift ved produksjonstopper, eller permisjoner.

I tillegg er det mulig å leie inn arbeidstakere fra bemanningsselskaper utover disse behovene, så lenge bedriftsledelsen er blitt enige med tillitsvalgte i bedriften om innleie. Den tillitsvalgte må representere en av de etablerte arbeidstakerorganisasjonene i Norge, som vil styrke det organiserte arbeidslivet. Og ansatte i bemanningsselskaper må ha faste jobber.

En sosialdemokratisk grunnidé har vært å balansere markedet med politikk som gjør at næringslivets og fellesskapets interesser ivaretas. Markedet gir oss mye godt, som innovasjon og effektiv ressursbruk, men også manglende omfordeling og markedsfeil. Derfor må det reguleres og følges av en velferdsstat.

En slik regulering er også i næringslivets langsiktige interesse, fordi omfordeling sikrer oppslutning om markedet. Takket være velferdsstaten er Norge et svært godt land å drive næringsvirksomhet i. Nordmenn er positive til næringslivet, og til at private som tar risiko skal tjene penger.

Dessuten forstår folk flest sammenhengen mellom et lønnsomt næringsliv og velferd, selv om enkelte på høyresiden ofte påstår det motsatte.

Denne våren kan Arbeiderpartiet sies å ha fått gjennomslag for klassiske sosialdemokratisk politikk, som ivaretar både næringslivets langsiktige interesserer og fellesskapets behov.

Og ved å vedta justeringer av innleie fra bemanningsbransjen med resten av opposisjonen, har partiet også sannsynligvis bidratt til årets viktigste næringspolitiske grep: Å dempe mulig motstand mot EØS-avtalen, som sikrer norske bedrifter adgang til vårt viktigste marked.

Høyre later imidlertid ikke til å forstå denne motstanden godt nok. Det siste er svak risikostyring på vegne av næringslivet, fordi proteksjonistiske krefter kan vokse seg større når politikerne ikke skjønner dem og tilpasser politikken etter dem.

Næringslivet gir oss velferd og velstand, og fortjener både heiarop og anerkjennelse. Ikke minst fortjener næringslivet en saklig politisk debatt, som handler om langsiktige rammebetingelser framfor udokumenterte påstander om politiske motstanderes motiver.

Høyresidens anklager om at Arbeiderpartiet glir bort fra sin næringsvennlige tradisjon er usanne og fordummende.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.