MOTBØR: Hjerneforsker og psykiater Manfred Spitzer kommer med kontroversielle påstander i boka «Digital demens». Foto: Nina Hansen / Dagbladet
MOTBØR: Hjerneforsker og psykiater Manfred Spitzer kommer med kontroversielle påstander i boka «Digital demens». Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

Nei, barnet ditt får ikke «digital demens» av å bruke Ipad

Norsk hjerneforsker: - Helt håpløst å bruke ordet «demens».

(Dagbladet): Den tyske hjerneforskeren og psykiateren Manfred Spitzer vekker debatt der han kommer med påstandene i boka «Digital demens», som nå er ute i norsk utgave.

Mandag var Spitzer på norgesbesøk, og rakk blant annet å hevde at digitale medier som PC og nettbrett er ytterst skadelig for barns hjerneutvikling, og kommer til å bety økt antall demenstilfeller når dagens barn blir voksne.

Spitzer mener det ikke er forsvarlig å introdusere digitale medier før barnet har fylt 15 år. Spesielt kritisk er han til at foreldre og barnehager lar småbarn bruke digitale verktøy.

- Folk tror de stimulerer læring hos barn, men de gjør det motsatte. De første årene utvikles sanseapparatet og det visuelle senteret i hjernen, noe all senere læring baserer seg på. Da blir det helt feil å tro at barn kan lære noe av et nettbrett der man ikke sanser noe som helst, og gjør alt med én bevegelse, sa Spitzer til Dagbladet.

Nå møter de oppsiktsvekkende konklusjonene hans motbør fra norske eksperter.

- Håpløs begrepsbruk Hjerneforsker Anders Martin Fjell  ved Universitetet i Oslo forsker selv på barns hjerneutvikling. Han mener Spitzers frykt for økt demens i befolkningen er en merkelig slutning.

- Det virker som Spitzer mener at digitale medier ikke kan utfordre hjernen på noen måte, noe jeg synes er et merkelig utgangspunkt. Dessuten mener jeg bruken av ordet «demens» er helt håpløs i denne sammenhengen, sier Fjell til Dagbladet.

Fjell kjenner ikke til forskning som tydelig viser negativ effekt på barns mentale evner, men tror tvert imot at kjennskap til digitale verktøy kan ha positive virkninger.

- Når min sønn går på programmeringskurs, utfordrer han neppe hjernen sin noe mindre enn hvis han hadde drevet med snekring. Spitzers poeng må være basert på voldsomt overdreven bruk, og alle som driver med det samme 14 timer hver dag, gjør jo noe usunt. Det som er viktig for hjernen er å alltid utfordre den på ulike måter, sier Fjell.

Skaper glede i barnehagen Nina Bølgan er tidligere førstelektor ved førskolelærerutdanningen ved HiOA, og har digitale medier i barnehagen som spesialfelt. Hun er kritisk til at Spitzer uttaler seg fordømmende uten kjennskap til hvordan det tenkes om digitale medier i norske barnehager.

- Diskusjonen blir tendensiøs når man uttaler seg som om barnehagene er proppet fulle av digitale verktøy. Det er virkelig ikke slik at barnehagebarn sitter foran en skjerm i 12 timer av gangen, understreker Bølgan.

Hun mener ingen kan vite nøyaktig hvordan digitale medier vil påvirke oss i fremtiden.

- Men brukes det med fornuft, i en pedagogisk sammenheng, kan dette gi barn positive erfaringer. Det krever samtidig barnehageansatte med nok pedagogisk kunnskap til å kunne reflektere over hva som er god bruk, sier Bølgan.

Mari Ann Letnes har skrevet doktoravhandling om digital dannelse i barnehagen. Hun beskriver stor glede hos barn som mestrer digitale verktøy.

- Dette er en annen type hammer eller penn, rett og slett verktøy. Jeg kan bare ikke forstå hvordan det å lage animasjonsfilm eller digitale fotoutstillinger skal kunne før til demens, sier Letnes.

Hun er oppgitt over retningen Spitzer fører debatten om digitale verktøy i.

- Men når man snakker i krigstyper, får man jo spalteplass, sier Letnes.

- Viktig med grenser Ikke alle norske eksperter avfeier den tyske psykiaterens synspunkter.

Pedagogikkprofessor Eevi E. Beck sier seg enig med Manfred Spitzer i at barn ofte introduseres for digitale medier for tidlig og for ukritisk.

- Jo yngre man er, jo mer påvirkelig og formelig er man. Vi trenger bevissthet rundt måten vi introduserer barn for data på, og jeg mener at barnehagealder blir for tidlig, sier Beck til Dagbladet.

Hun mener den største tjenesten Spitzer gjør den norske offentligheten, er å åpne for kritiske røster til den digitale utviklingen.

- Vi vet at vi har et samfunn der ungdom er i dårligere form og mer stillesittende enn før. Den gode hverdagskritikken av databruk er viktig i en offentlig debatt som nok har hatt en for ensidig positiv dekning av data til barn, sier professoren.

Beck ser klare utfordringer i fremtiden.

- En stadig viktigere oppgave for foresatte og lærere er å sette tydelige grenser for barn og ungdoms skjermbruk. Da må vi også sette grenser for vår egen. Være villig til å glipp av det nyeste på nettet, og heller gå en tur sammen, avslutter professoren.

SKEPTISK:Hjerneforsker ved UiO, Anders Martin Fjell. Foto: Uio Vis mer