ETTERLYSER HANDLING: Boligprisene stiger og stiger, utenfor all kontroll, langt utover lønnsveksten, skriver Audun Lysbakken (SV). Han etterlyser handling. Foto: Ingar Storfjell / Aftenposten / NTB Scanpix
ETTERLYSER HANDLING: Boligprisene stiger og stiger, utenfor all kontroll, langt utover lønnsveksten, skriver Audun Lysbakken (SV). Han etterlyser handling. Foto: Ingar Storfjell / Aftenposten / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Boligveksten

Nei, boligkrisa går ikke over av seg selv

Generasjonene på vei inn i boligmarkedet møter stengte dører. Siv Jensens svar er total taushet, skriver Audun Lysbakken (SV).

Meninger

Tallene handler om mennesker. Hver måned kommer rapporten om boligprisveksten fra Eiendom Norge. Hver måned er tallene like urovekkende. De stiger og stiger og stiger, utenfor all kontroll, langt utover lønnsveksten.

Tallene viser unge mennesker som får døren til eiendomsmarkedet slengt i ansiktet. Folk med gode inntekter, folk som har spart siden avisbudjobben på ungdomsskolen. Som unge voksne med god jobb og god inntekt burde de få komme inn på boligmarkedet. Men de klarer det ikke. Og de heldige som klarer å komme seg inn får mer og mer gjeld. Særlig de unge.

VIL STOPPE PRISVEKSTEN: : Audun Lysbakken (SV).
VIL STOPPE PRISVEKSTEN: : Audun Lysbakken (SV). Vis mer

Det siste året har boligkrisa slått ut i full blomst i hele landet. Prisene økte massivt i 2016, med 12,8 prosent på landsbasis. Verst er situasjonen i Oslo, med hele 23,3 prosent prisvekst på bare ett år, men prisveksten er eksplosiv mange steder i landet.

Den rekordhøye prisveksten gjør at unge og lavtlønte må gi opp drømmen om en egen bolig, samtidig som nordmenn nærmer seg gjeldstoppen i Europa. Får utviklingen fortsette, er den farlig for økonomien, og vil bli en viktig årsak til økende forskjeller i makt og rikdom i det norske samfunnet.

I regjeringskontorene er det dessverre fortsatt ingen forståelse for at mange vanlige mennesker landet over opplever en krise. Virkemidlene de foreslår er enten ikke effektive, eller rammer vanlige mennesker.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De siste årene har lav rente, lønnsvekst og økt befolkning i de store byene fått boligprisene til å skyte i taket. Bolig har blitt et investeringsobjekt. I dag eier flere og flere både to og tre boliger. Det er ikke rart når skattesystemet er rigget slik at det lønner seg mer å kjøpe leiligheter, enn å investere i nye arbeidsplasser. Dette presser prisene videre oppover.

Slik har en økonomisk kløft åpnet seg mellom de som eier bolig og de som ikke eier bolig. De som eier får store fordeler fra staten, mens de på leiemarkedet verken får skattefradrag eller gevinsten av å spare i egen bolig. Det norske samfunnet deles i et A- og B- lag, og gir et klasseskille mellom de som eier og de som må leie.

Derfor trenger vi en ny boligpolitikk, som både vil dempe krisen og gi flere mulighet til å kjøpe egen bolig. SV har særlig tre grep som vi mener kan gjøre boligmarkedet bedre.

Et første, helt nødvendig grep, er å endre skattesystemet. Vi må flytte skatt fra arbeid til eiendom. Det betyr at pengene fra den nye eiendomsskatten skal brukes på å senke skatten på vanlige og lave inntekter. De aller fleste nordmenn vil med vår løsning samlet sett betale mindre skatt enn i dag, selv om det innføres en skatt på fordelen ved å bo i egen bolig. I tillegg må vi innføre en skatt på spekulasjon i sekundærboliger. Det vil gjøre det mindre lønnsomt å spekulere i eiendom, og få pengene til å flyte inn i samfunnsnyttige investeringer i bedrifter som skaper jobber.

Et annet nødvendig grep er rettet mot folk som fint kan betjene et lån, men ikke får kjøpt bolig fordi de ikke har nok egenkapital. De må få mulighet til det. Vi mener en løsning kan være en helt ny ordning der staten, gjennom Husbanken, kan bli medeier, inntil 15 prosent, i en bolig. Da vil risikoen fordeles mellom privatpersonen og staten, samtidig som staten har sikkerhet i at de eier en del av boligen. Dette tiltaket vil isolert sett bidra til større rift om boliger. Det må derfor kombineres med endringene i skattesystemet. Det skal bli dyrere å spekulere i bolig nummer to og tre – men lettere å kjøpe den første boligen.

Et tredje tiltak som vil sikre flere boliger, er at staten tar større ansvar for boligbygging. I dag har ingen det overordnede ansvaret for at det er boliger til alle i Norge. Det er bare opp til de få selskapene som bygger boliger. Selv om selskapene stort sett gjør en god jobb, tar de hensyn til risiko og kortsiktig profitt når de vurderer om et prosjekt skal settes i gang. De tar ikke hensyn til langsiktig lønnsomhet og samfunnsøkonomisk nødvendighet.

Under finanskrisen, som startet i 2008, gikk for eksempel boligbyggingen i Oslo kraftig ned på grunn av risikoen ved å bygge, selv om det var befolkningsvekst og byen hadde behov for jevn boligutbygging. Det skapte et etterslep i nybygging, som byen fremdeles sliter med.

Derfor både kan og bør det offentlige spille en viktig rolle. Staten må vite hvor mange boliger det er behov for og bidra til at det bygges nok boliger der det er behov. Samtidig som et offentlig utbyggingsselskap vil kunne ta mer langsiktige hensyn enn de private.

Ikke alle kan eller vil eie sin egen bolig, i hele eller deler av livet. Det må derfor også bli tryggere å være leietaker. Vi må bygge flere studentboliger, få flere profesjonelle utleiere og sikre at de som har behov for bostøtte får det. Med denne regjeringen får stadig færre bostøtte.

Dette er noen av de tiltakene som må til for å få kontroll på et marked som ikke fungerer, og for å sikre at flest mulig får et trygt sted å bo. Dessverre så lukker det politiske flertallet øynene, og håper det hele går over, nesten av seg selv.