Nei-brølet

Nå begynner hestehandelen.

VALGET: Sp´s leder Trygve Slagsvold Vedum var strålende fornøyd etter talen. Video: Christian Wehus / Dagbladet Vis mer
Kommentar

På en ustoppelig bølge av distriktsopprør og elitekritikk, fosset Senterpartiet inn til sitt beste resultat noen gang i et lokalvalg. Det er ennå noen prosentpoeng opp til det historiske EU-valget i 1993, men dette var enda et nei-valg.

Nei til sentralisering, nei til reformer, nei til nedleggelser og sammenslåinger. Fra tvangssammenslåtte finnmarkinger til sinte østfoldinger i nye Viken sa velgerne nei. Nei til sentralmakta, nei til styringspartiene.

Ap utfordres i sin tradisjonelle bastion, Nord-Norge. Dette er et politisk jordskjelv som vil merkes langt inn i stortingsvalget om to år.

Senterpartiets framgang er som et speilbilde av Arbeiderpartiets tilbakegang; i alle sakene som har rammet Ap midtskips og kostet partiet hver tredje velger siden forrige kommunevalg, har Sp vært en konsekvent motstemme som har plukket frafalne i alle leire; ikke minst når det gjelder tvangssammenslåing, politireform og forsvarsforliket som innebar nedleggelse av Andøya.

Kritikere har innvendt at Sp var med på en storstilt sentralisering under de rødgrønne, men det preller av når Vedum setter opp sitt største glis og bedyrer med stor troverdighet: Vi har alltid ment det vi mener.

Han svekkes heller ikke av spørsmål om hvor mange lensmannskontor han skal gjenopprette, eller hvor mange fødetilbud han vil garantere for. Ingen tror Vedum kan gå på vannet, men han er en rikspolitiker som ikke følger strømmen.

Men tro om han ikke har vært Sps frelser? Etter år med regjeringsslitasje, skandaler, krangel og lederutskiftninger, kom den minst sannsynlige arvtakeren inn som en avvæpnende og samlende figur alle ville danse med. Populær i pressen var han, og. Nesten på høyde med selve dronninga, Anne Enger, som i et intervju med VG søndag forklarte partiets framgang slik:

«Folk ser at det er i ferd med å rakne.»

Hvem sier at Sp-ere er nøkterne og trauste? En annen påstand som har funnet gjenklang hos velgerne i distriktene er at staten trekker seg tilbake. Suksessoppskriften har vært å snakke mer om folk flest, mindre om bønder, ulv og omstridt kjøttproduksjon. Det har til og med gitt Sp framgang i byene.

Ikke rart. I 1957 jobbet tre av fire av partiets velgere i landbruket. Nå er bare ti prosent bønder.

Vedum-effekten kom allerede i forrige stortingsvalg, et av de beste i partiets historie, på høyde med det historiske EU-valget i 1993 da partiet fikk eventyrlige 16,7 prosent av stemmene.

Nå begynner dragkampen om posisjoner. En øvelse Sp er en mester i. Partiet har ikke noe imot å bli kalt landets råeste hestehandlere. Senterpartister er slue maktpolitikere og stolte av det.

Men Sp er med åra blitt mer lojal mot det rødgrønne prosjektet og flinkere til å bygge varige allianser. Dermed kan brakvalget få mer langsiktige virkninger. På mandagens valgvake sto jubelen i taket over egen framgang, men blå tilbakegang var heller ikke å forakte.

Målet var å bli dobbelt så store som Frp. Det holdt ikke helt til mål. Men resultatet viste at det som for kort tid siden virket som overmot, var realisme.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.