SJEF: Hilde Barstad er direktør for Kulturetaten i Oslo kommune. Foto: Lars Eivind Bones
SJEF: Hilde Barstad er direktør for Kulturetaten i Oslo kommune. Foto: Lars Eivind BonesVis mer

Debatt: Oslo kommunes kunstsamling

Nei, det er ikke «kunstkaos» i Oslo

Offentlig tilgjengelig kunst er et gode.

Meninger

Den siste tiden har Dagbladet formidlet inntrykk av at 1600 kunstverk i Oslo kommunes kunstsamling kan være tapt. Dette fordi verkene har status som «ikke funnet» i vår database. Over flere sider med merkelappen «Dagbladet avslører» skriver avisa at det er «kunstkaos» i Oslo kommune. Det stemmer ikke. Dagbladet har ikke avslørt, men tilslørt hvordan samlingen forvaltes. Offentlig tilgjengelig kunst er et gode. Dette kan innebære en risiko sammenliknet med å ha kunst i et museum, men dette er en kalkulert risiko. Denne risikoen er Oslo kommune villig til å ta.

Dagbladet har ikke sett tallet «1600» i forhold til størrelsen på samlingen. Oslo kommunes kunstsamling har snaue 19.000 kunstverk på 1000 steder i Oslo. Mange av disse stedene er åpne for allmennheten. Oslo kommunes kunstsamling er Norges største kommunale kunstsamling, utenfor museene. Formålet med kunstsamlingen er at god kunst skal være tilgjengelig for alle: Kunstverk lånes ut til skoler, sykehjem og andre kommunale virksomheter og finnes derfor over hele byen.

Kulturetaten har det overordnede ansvaret for forvaltning av Oslo kommunes kunstsamling, og oversikt over hvilke virksomheter kunstverkene er utplassert i. Virksomhetene har selv ansvar for oversikt over plassering av kunsten i sine lokaler. Samlingen har blitt til over tid og inneholder både verdifulle verk innkjøpt og kunstfaglig begrunnet, men også verk som enkelte virksomheter selv har ervervet.

Allerede for tre år siden skrev Aftenposten og NRK om Oslo kommunes kunstsamling. Utgangspunktet var at Kommunerevisjonen påpekte misforholdet mellom ressurser i Kulturetaten og ansvaret for Oslo kommunes kunstsamling. Dagbladet tok tak i dette i mars i år, trolig etter å ha lest årsberetninger fra Oslo kommunes virksomheter der det blant annet rapporteres på kunstverk med status «ikke funnet». Det er korrekt at i overkant av 1600 verk har status «ikke funnet». Mange av verkene med status «ikke funnet» har hatt denne statusen i flere tiår. I 2014 skrev Aftenposten om kunst som kom til rette igjen, etter å ha vært savnet siden 1994.

Tallene baserer seg på innrapporteringer fra virksomhetene og kan skyldes at verk er flyttet, lagret, til innramming, eller dessverre er blitt borte. Ofte er kunstverkene faktisk der de skal være når vi befarer kommunale virksomheter.

Status som «ikke funnet» kan også skyldes feil- eller manglende rapportering, likeledes dobbeltregistrering, som har skjedd i årenes løp. Dette tilsier at omfanget neppe er så stort som Dagbladet antyder.

Det er vesentlig å understreke at kommunen har god kontroll på de resterende 17.000 verkene i samlingen.

Som et resultat av økte midler og som respons på kommunerevisjonens nevnte rapporter, ble Sorteringsprosjektet for kunstsamlingen startet sommeren 2013. Siden har vi arbeidet grundig med kunstsamlingen. Med grundig menes ikke at vi «leter» etter kunst som Dagbladet noe enkelt antyder, men at vi befarer, fotograferer, vurderer tilstand og konserverer – blant annet.

Sorteringsprosjektet går videre ut på å klassifisere kunstverkene etter kunstnerisk kvalitet. Målet er å ha en differensiert forvaltning. Vi vil først og fremst bruke ressurser på å forvalte og formidle de mest betydningsfulle verkene i samlingen.

Det ville vært lite hensiktsmessig å ikke gjøre jobben skikkelig når vi først er i gang. Dette betyr at gjennomgangen tar tid. Først når Sorteringsprosjektet er fullført mot slutten av 2018 vil det gi mening å slå fast hvor mange verk som virkelig er tapte. Vi synes det er skuffende at Dagbladet presenterer systematiske langsiktig arbeid, som kaos.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook