GRUNNLØSE LEGEBESØK :&nbsp;<span style="background-color: initial;">Menneskekroppen er noe annet enn en bil. Kroppen vår er en levende organisme med en mengde selvregulerende og selvhelbredende mekanismer. Såkalte helsesjekker av friske har ikke vist å ha effekt på verken sykelighet eller død, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB Scanpix</span>
GRUNNLØSE LEGEBESØK : Menneskekroppen er noe annet enn en bil. Kroppen vår er en levende organisme med en mengde selvregulerende og selvhelbredende mekanismer. Såkalte helsesjekker av friske har ikke vist å ha effekt på verken sykelighet eller død, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB ScanpixVis mer

Nei, du bør ikke gå til legen og «sjekke deg»

Som fastlege opplever jeg et økende antall personer som kan betegnes «worried well», bekymrede friske. 

Meninger

Spaltist

Gisle Roksund

er lege og spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin.

Siste publiserte innlegg

Bør unge friske gå rundt og kjenne til sitt eget blodtrykk eller kolesterolverdi? På selve Valentindagen 14. februar hadde Dagsrevyen et innslag hvor unge, friske mennesker ble spurt om de hadde sjekket hjertet sitt i det siste eller om de kjente til eget blodtrykk. Foranledningen var at Landsforeningen for hjerte- og lungesyke hadde spurt hva folk visste om egne risikofaktorer for framtidig sykdom. Foreningen var skuffet over svarene, for få visste om sin egen såkalte risiko for framtidig hjerte- og karsykdom.

En av de unge kvinnene som ble intervjuet, svarte at nei, hun hadde aldri sjekket hjertet sitt, «er det noe man bør gjøre da?». En annen svarte klokt at hun ikke hadde gjort det fordi hun følte seg frisk.

La det være sagt med en gang: Det er ingen grunn for friske mennesker å gå og sjekke verken det ene eller det andre, dersom man ikke går og kjenner på noe spesielt, eller har observert eller merket noe man er bekymret for. Såkalte helsesjekker av friske har ikke vist å ha effekt på verken sykelighet eller død.

Kun helt unntaksvis, hvor det foreligger opphopning av noen spesielle sykdommer i slekta, kan det være lurt å sjekke seg i blant. Det eneste voksne, friske kvinner bør kontrollere seg for, er celleprøve fra livmorhalsen.

Men det er mange som lever av å selge falsk trygghet. Man kan knapt gå inn i et apotek uten å bli bombardert av oppslag med spørsmål om du har sjekket deg for ditt eller sjekket deg for datt, det være seg blodtrykk, kolesterol, blodsukker, blod i avføring, tarmundersøkelse eller hva det måtte være. Det er ett motiv bak dette, nemlig at apotekeierne skal tjene penger.

Kommersielle aktører annonserer også fra tid til annen om at man ikke skal stole på egen opplevelse av å kjenne seg frisk. Man bør sjekke seg for å være sikker.

Sludder. Ingen legeundersøkelse kan noen gang gi garanti for helse i morgen.

Menneskekroppen er noe annet enn en bil. Kroppen vår er en levende organisme med en mengde selvregulerende og selvhelbredende mekanismer.

Det er publisert en rekke undersøkelser som viser dette. En av dem ble publisert i British Medical Journal i 2014. Her ga helsekontroller av friske verken effekt på totaldødelighet eller sykelighet av hjerte- og karsykdommer.

Forfatterne antyder to hovedforklaringer på dette. For det første går folk til legen sin oftere enn noen gang, og fastlegene har allerede fanget opp dem som har høyrere risiko for framtidig sykdom og død når de oppsøker legen av andre årsaker. Det er ofte ansett som en integrert del av en legekonsultasjon. For det andre har bruk av medisiner for å forebygge fremtidig sykdom også sine uheldige bivirkninger. Summen av dette gjør at det ikke er noen nettogevinst av å sjekke seg ekstra.

På toppen av dette, er det også slik at de som velger å gå til helsekontroller, som gruppe ofte har en høyere sosioøkonomisk status og med det en lavere risiko for hjerte- karsykdom enn gjennomsnittet.

En artikkel i Tidsskriftet for den norske Legeforening tilbake fra 2013, basert på en stor undersøkelse i 2012, viser også det samme. Helsekontroller gir ingen helsegevinst. Forskerne kom til at helsekontroller ikke ga noen positiv effekt verken på sykelighet, sykehusinnleggelser, bekymring, sykefravær eller uførhet.

Som fastlege opplever jeg et økende antall personer som kan betegnes «worried well», bekymrede friske. Jeg møter ofte personer som har googlet sine symptomer og plager, og kommet fram til at det passer med en alvorlig sykdom, det være seg matallergi, slag eller kreft. Eller noe annet skummelt. Og det er saktens ikke så rart, løssalgsaviser og kulørt presse flommer over av advarsler om livsfarlige sykdommer som kan komme uten forvarsel, såkalte «silent killers». Alt er farlig, og det er derfor viktig å sjekke seg.

Problemet er bare at tidlige symptomer på alvorlig sykdom ofte er umulig å skille fra hverdagslige, ufarlige plager dersom man oppsøker lege for tidlig.

Og paradoksalt nok: Normale prøvesvar skaper ikke trygghet. En stor undersøkelse i 2013 viste at normale testresultater ikke har noen effekt på pasienters bekymring for sykdom, angst for sykdom eller varighet på symptomer dersom undersøkelsene ble gjort uten god grunn, eller som det heter på fagspråket: ved lav pretest sannsynlighet for alvorlig sykdom.

Det blir lett slik jeg erfarte med en mannlig pasient for en stund tilbake. Jeg hadde latt meg overtale til å rekvirere en MR undersøkelse fordi han var særdeles engstelig for alvorlig sykdom til tross for at symptomene ikke pekte i en slik retning. MR undersøkelsen var som forventet, normal. Da han var i ferd med å forlate kontoret, snudde han seg og spurte: hvor lenge varer forresten en MR?

Jeg spurte hva han mente, undersøkelsen hadde tatt 17 minutter. Nei, hvor lenge kan jeg stole på at MR undersøkelsen holder seg normal? Et år? En måned? En uke?

Ja, nettopp. Hvem kjenner morgendagen?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook