SLIK: Flittige og på skolebenken. Men en tredel dropper ut av videregående.  Foto: YanLev / Shutterstock / NTB Scanpix
SLIK: Flittige og på skolebenken. Men en tredel dropper ut av videregående. Foto: YanLev / Shutterstock / NTB ScanpixVis mer

Nei, frafall er ingen dødsdom

Hvorfor tror vi at folk går til grunne uten vitnemål fra videregående?

Kommentar

Dropout er en nasjonal besettelse i skolepolitikken. Ungdom som starter på videregående opplæring og som ikke fullfører altså. Det er ikke ende på hva slags ulykke det skal føre til om en ungdom starter på et utdanningsløp for å bli noe, og så lar være å bli dette spesifikt «noe».

De «ender i kjelleren til foreldrene og spiller dataspill» (Dataspill er som kjent hakket før heroinisme), blir «navere», får aldri jobb, har psykiske lidelser som fører til uføretrygd som unge, lærer aldri å forholde seg til arbeidsgivere med oppmøte og sånn, og blir dessuten aldri ansatt fordi ingen vil vel ansette sånne folk. Som ikke har «blitt noe» altså.

Et søk hos nesten hver eneste instans som har noe å gjøre med ungdom eller helse eller skole eller oppvekst finner statistikk om frafall opp og ned og i mente. Vi vet hvem som mest sannsynlig dropper ut på nær sagt alle akser, fra geografi via kjønn, og til sosioøkonomisk bakgrunn, og karakterer og fravær i grunnskoleopplæringa. Mer på yrkesfag, mer i distriktene, færre jenter, og så videre. Konklusjonen er klar og til grunn for mye skolepolitikk og stor bekymring generelt: Ca 30 % faller fra, og dette er så altfor mye, fler må fullføre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Man skulle nesten tro at en videregående utdanning var obligatorisk. Undertegnede deltok på en arbeidsgruppe om det «13 årige utdanningsløpet» i allerede i andre klasse på ungdomsskolen. Men videregående utdanning er altså ikke obligatorisk. Du ikke være der. Det er et tilbud og en rettighet, men ikke noe krav.

Rettigheten er for øvrig nesten for god til å være sann. Om du har fullført grunnskole eller tilsvarende opplæring har du rett til videregående utdanning. Å fullføre grunnskole betyr ikke å stå i alle fagene eller noe liknende krav. Du kan ha fritak i fler av dem til og med, og fremdeles ha rett til et av tre valg av studieretninger.

Da er det kanskje ikke rart folk tar mot tilbudet, særlig ikke kombinert med dommedagsprofetiene rundt dem som ikke tar videregående utdanning. Det er bare en to- tre prosent som ikke starter videregående ut fra grunnskolen. Det tallet måtte jeg ringe SSB for å finne, noe som sier litt i seg selv. To til tre prosent. Her er det da virkelig noe som skurrer.

Videregående opplæring skal produsere faglærte. Lærlinger, og kandidater til høyere utdanning. Er det sånn at bare tre prosent av framtidas jobber skal gjøres av folk uten videregående utdanning, eller som har kortere utdanninger og kurs eller opplegg i arbeidslivet? Hvor mange rådgivere er det som forteller ungdommen at yrkene man ender i uten videregående også har en verdi?

Dommedagsprofetiene er i alle fall feil. De som dropper ut av videregående utdanning går det som regel bra med. De får oftest jobb eller finner andre utdanningsløp, og de fleste (ca. 70%, mot 85 % av dem som fullførte) er i jobb ti år seinere. Det er noe fler av dem som dropper ut som ikke har jobb, men en del av de kan forklares med helseplager som førte til vansker med både skole og arbeidsliv. Så vi stigmatiserer en tredel av norsk ungdom for å ikke ta videregående, selv om det absolutt ikke er noen dødsdom å finne en annen vei.

Man kan lure på samfunnsøkonomien i å betale for skoleplasser til umotivert ungdom. Det koster skattepenger og det tar arbeidsår fra ungdommens liv.

Vi bør slappe litt av. Det blir folk av de fleste til slutt.