MOT BOM: Rundt 4000 mennesker møtte fram for å markere sin misnøye med bomring og økning av avgifter i Oslo i fjor høst.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
MOT BOM: Rundt 4000 mennesker møtte fram for å markere sin misnøye med bomring og økning av avgifter i Oslo i fjor høst. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer

Nei, Grunnloven forbyr ikke bompenger

Kan Grunnlovens rett til bevegelsesfrihet forby bompenger? Nei, det ville være temmelig rart.

Meninger

Et oppslag på Nettavisens nettside bærer den spenstige overskriften «Advokat: - Bompenger kan stride mot grunnloven». Den kjente og omstridte advokaten Olav Sylte hevder nemlig at bruk av bompenger kan bli uforholdsmessig etter Grunnloven. «Det viser seg nemlig at en ny bestemmelse i Grunnloven kan sette kjepper i hjulene for norske avgiftskåte myndigheter», hevder Sylte på sin nettside.

Spaltist

Ove Vanebo

er jurist og tidligere formann i Fremskrittspartiets ungdom, og tidligere statssekretær for justisministeren.

Siste publiserte innlegg

Den aktuelle bestemmelsen i Grunnloven er § 106, som nedfeller at «Enhver som oppholder seg lovlig i riket, kan fritt bevege seg innenfor rikets grenser og velge sitt bosted der».

Ifølge Sylte er det tenkelig at bompenger vil utgjøre en hindring for fattige personer som er avhengige av biltransport. Som han selv skriver: «Jeg vil selv anta at omfattende bruk av bompenger vil kunne bli uforholdsmessig og strid mot Grunnloven § 106 så lenge det finnes fattige familier i landet som er avhengig av bil.»

Underlegger man loven kun en mekanisk tolkning basert på umiddelbare assosiasjoner, har Sylte et poeng. Men det er ikke vanlig at man leser lover på denne måten. Grunnloven må, i likhet med alle andre lover, naturligvis tolkes. Generelle ord og formuleringer må settes inn i en sammenheng, og vurderes i lys av ulike faktorer.

Eksempelvis er det vanlig å oppfatte, rent overfladisk, at «demokrati» innebærer en form for folke- og flertallsstyre. Likevel ville det være absurd å oppfatte at bruken av ordet i Grunnloven må innebære at flertallet i folket må kunne bestemme alt uten konstitusjonelle eller menneskerettslige skranker. Begrepet demokrati må underlegges en fortolkning der man ser på blant annet ulike hensyn, lovens systematikk, forarbeider og argumenter.

Når man skal vurdere adgangen til fri ferdsel, er det viktig å forstå at det ikke er tradisjon for en uinnskrenket rettighetstenkning i Norge – verken i Grunnlov eller menneskerettigheter i andre lover. Fri ferdsel må avveies mot andre hensyn og rettigheter (som også er i Grunnloven), for eksempel rettighetene til eiendom, privatliv og miljø. Det følger videre av Grunnloven at Stortinget og Regjeringen kan henholdsvis pålegge og kreve inn skatter.

Grunnlovens forarbeider synes å tale imot at bompenger vil kunne stanses med § 106 i bakhånd. I innstillingen fra Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomité nevnes at et eksempel på inngrep i bevegelsesfriheten vil være tilfeldig bruk av portforbud eller lignende unntakslovgivning (se pkt. 1.8.16). Vilkårlig fengsling er et annet eksempel på et alvorlig inngrep. Det vil derfor trolig være en nokså høy terskel før Grunnlovens regulering kan anvendes for å stanse et tiltak eller handling.

Menneskerettighetsutvalget laget en rapport som dannet grunnlaget for dagens bestemmelse. Rapporten peker på at det kan oppstå enkelte faktiske begrensninger med å realisere retten til å bevege seg fritt (se side 200). Slike begrensninger kan være omsorgsforpliktelser eller –behov, eller problemer med å skaffe ny bolig eller nytt arbeid et annet sted i landet. Bevegelsesfriheten kan også i praksis begrenses av at det oppstilles lovpålagte vilkår om bosted, kommunetilhørighet osv. for retten til å motta sosiale ytelser, pleie- og omsorgsytelser, helsetjenester, skoletilbud.

Til dette sier utvalget at: «De faktiske begrensningene som den enkelte støter på når hun eller han ønsker å flytte eller bevege seg på annen måte, vil falle utenfor det en grunnlovsbestemmelse tar sikte på å regulere.» Dette trekker sterkt i retning av at rent økonomiske begrensninger neppe er omfattet av retten til å bevege seg fritt.

En rett til å slippe bompenger ville også fått temmelig absurde konsekvenser, og kunne fått betydning for en rekke andre avgifter. Hva med f.eks. hindringer på bruk av bil gjennom engangsavgiften, drivstoffavgifter eller ulike former for køprising? Eller tilsier bevegelsesfriheten at vi må subsidiere kollektivtrafikk og bygge ut veinettet? Grunnloven kan ikke på denne måten brukes i en mer politisk kamp mot bompenger.

Og for å si det litt banalt: Dersom Stortinget hadde ment at bestemmelsen skulle kunne brukes for å hindre mer utbygging av bompenger, ville nok dette kommet klart til uttrykk i stortingsdebattene.

Selv om jeg naturligvis har forståelse for at det er irriterende og dyrt med bompenger, er det derfor neppe lurt å bruke rettsapparatet for å stanse dette. Det kan fort bli en kostbar og nytteløs bom-tur.