Nei helvete, tid for å oute seg sjølv som feminist

Eg vart spurt om eg var feminist av nokre damer i Kvinnefronten i går. Å svare «ja» sat langt inne. Kvifor? Fordi eg følte meg usexy om eg sa det.

Skjermdump fra Youtube, fra Elliot Rodgers video.
Skjermdump fra Youtube, fra Elliot Rodgers video. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Jepp. Det sit litt fast i halsen å kalle seg feminist som mann. Det kjennest som smisking. Å vere knalltydeleg feminist som mann krever ein viss sjølvtillit: Om du ikkje er ein breiskuldra, v-forma kjekkas, føler du alltid at det kviler ein mistanke over deg, både frå kvinner og menn, om at du eigentleg seier dette berre for å få pule heite, frigjorte feministdamer som er flinke til å få orgasme.  

Her må eg skyte inn at alle menn i Noreg, med mindre dei er klin sprø, er feministar. I den forstand at det er svært unormalt å påstå i 2014 at kvinner bør ha mindre lønn for likt arbeid, at kvinner ikkje bør ha stemmerett.  

Stempelet oppstår fordi det er ein del, både menn og kvinner, som ser for seg at feminisme handlar om å gi kvinner meir enn menn. Denne typen overkompensering for gammal urett eksisterer, så klart. Eg har berre aldri møtt sjølverklærte feministdamer som er så kjøtta dumme at dei tenker at menn er mindre verd enn damer. Dei finst, men dei er ei marginal gruppe, og eksisterer mest for å gi sure mannfolk ein fantasifiende dei kan bitche om, som kjerringer, noko eg synest er umandig av dei.  

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.