DOBBELKOMMUNIKASJON: Den nye, sosiale musikktjenesten Lovly.no kaller seg ikke-kommersiell, men inneholder påfallende mange kjøp-knapper, skriver Dagbladets anmelder. Legg merke til annonsen over artikkelen, som tittelen under er et svar på.
DOBBELKOMMUNIKASJON: Den nye, sosiale musikktjenesten Lovly.no kaller seg ikke-kommersiell, men inneholder påfallende mange kjøp-knapper, skriver Dagbladets anmelder. Legg merke til annonsen over artikkelen, som tittelen under er et svar på.Vis mer

Nei, herr Omdahl er ikke helt fornøyd med Lovly.no

Mer sosialt medieinnhold, takk.

||| I går dukket det opp to nye musikktjenester på nettet i Norge. Den ene, mp3-butikken Beat.no, anmeldte jeg i går. I løpet av dagen kunne oppmerksomme lesere registrere at den andre, «musikkspeideren» Lovly.no, hadde plassert et reklamebanner med teksten «Mon tro om Herr Omdahl vil like Lovly.no?» over min anmeldelse. Du kan se den over denne artikkelen, også - og de gjør noe liknende på Dagbladets anmeldere.

DET ER en praktisk demonstrasjon av hvordan nettet gjør det mulig å bruke markedsføring på nye og kreative måter, og et smart lite PR-stunt. Det er også et uttrykk for en form for kommersiell kobling mellom journalistikk og reklame som skaper nye utfordringer for medier og journalister som er opptatt av integritet og uavhengighet.

Jeg hadde allerede planer om å se nærmere på Lovly.no, og kan derfor med hånden på hjertet si at denne artikkelen ikke er presset fram av en annonsør med over gjennomsnittet høy kompetanse på nye medier.

Lovlig, skjønner? Lovly.no er en kombinasjon av aggregeringstjeneste for det som skrives i sosiale medier om norske artister, og portal med lenker til nettbutikker som selger den samme musikken digitalt.

Navnet er selvsagt et artig ordspill, en kombinasjon av lovely, som i «nydelig», og lovlig, som i «vi sender deg til alle de lovlige musikktjenestene og jobber dermed proaktivt mot fildeling».

JEG SKAL VENTE LITT med å svare konkret på spørsmålet i annonsen. Men utgangspunktet er ikke det beste. Sosiale nettsteder som bygges av aktører som utfordres av de sosiale mediene, blir sjelden de beste.

Innovasjonen kommer nesten alltid fra periferien, ikke fra styrerommene.

BAK TJENESTEN står et kobbel av musikkbransjens og artistenes organisasjoner: FONO, GramArt, IFPI, Musikernes fellesorganisasjon, Norsk Artistforbund og TONO.

I presentasjonen av tjenesten skriver de blant annet: «Lovly.no er en ikke-kommersiell side. End of story.» Men er det egentlig så enkelt?

Lovly.no er ikke en nettbutikk, men den uttalte målsetningen er å øke oppmerksomheten rundt norsk musikk, og å bida til økt salg av ved å lenke til de kommersielle aktørene som selger den. Tjenesten kan kanskje sies å ha en kulturpolitisk dimensjon ved å løfte fram den norske musikken, og et element av forbrukerservice. Grepet er nytt, men jeg sliter med å se den prinsipielle forskjellen mellom dette og mer tradisjonell markedsføring av norsk musikk. Her er det i tillegg så mange «kjøp»-knapper at skillet mellom informasjon og butikk delvis viskes ut.

Det er forsåvidt et helt greit valg for en ikke-redaksjonell tjeneste, men det blir litt tullete å insistere på at det ikke er kommersielt.

Hvor er de sosiale mediene? På forsida til sosiale medier-tjenesten Lovly.no er det ikke spor av sosiale medier - bortsett fra at selve listerekkefølgen artistene presenteres i styres av hvor mye hver enkelt er omtalt på det sosiale nettet. Her burde man ta lærdom av en delvis beslektet tjeneste som Hypemachine, der forsida er tapetsert med blogginnhold og direktelenker til ny og spennende musikk.

På Lovly.no dukker det sosiale mediennholdet først opp i en sidespalte på hver artistside. Der vises titlene på de fem siste innsamlede blogginleggene om artisten, og de fem siste Twittermeldingene i sin helhet. Ettersom det ikke vises tekst fra blogginnleggene, er det umulig å vite om lenkene peker til noe man kunne ha interesse av å lese.

Jeg savner også mer brukerstyrte koblinger mot sosiale medier, utover muligheten til å melde på sin egen blogg. Og hvor er muligheten til å kommentere, diskutere og delta aktivt på Lovly.no? Om de finnes, er de godt gjemt. Selv ikke en link til Lovlys egen Facebook-side er å oppdrive.

RESULTATET for meg som bruker, er en snikende følelse av at det sosiale mediennholdet ikke har den prioriteten det burde hatt. Eller verre, om man er konspirativt anlagt: At det brukes som innholdsmessig lokkemat for å få meg inn i butikkene.
 
Direkte sørgelig er det at Lovly.no mangler søkefunksjonalitet.

Det kommer muligens senere, men å lansere en tjenste som dette uten søk, svekker brukervennligheten dramatisk. Hvordan i huleste skal man finne fram til sin favorittartist, hvis den ikke ligger på de par første sidene i lista?
Et speilbilde Lovly.no skiller seg fra musikknettsteder som drives etter redaksjonelle kriterier, eller er basert på en bestemt oppfatning av hva som er bra og dårlig, viktig og utviktig. Lovly.no har ingen smak eller meninger, men fungerer som et speilbilde av hva folk der ute på det sosiale nettet snakker om. Det er helt fint.

De som vil lese hva de mer etablerte smaksdommerne mener, kan lese anmeldelsene her på DB.no, på Pitchfork, eller hvor de måtte foretrekke.

INNSAMLINGEN av innhold skjer ved hjelp av teknologi som tråler det sosiale nettet og plukker opp ting som skrives om norske artister i blogger, på Twitter og på etablerte sosiale musikknettsteder.

Men at Lovly.no ikke er redaksjonell, betyr ikke at den fungerer nøytralt. Topplistekonseptet løfter opp artistene og bandene det snakkes mest om. Det viser trender, men kan også sies å ha en konserverende funksjon. I stedet for å bli stedet man oppdager de nye og spennende navnene, risikerer man at Lovly.no forsterker fokuset på de allerede etablerte.

Madcon? Alexander Rybak? Donkeyboy? Ikke akkurat undergrunn.

Offensivt, men ... Jeg liker at norske artist- og bransjeorganisasjoner går offensivt til verks i sin bruk av nettet. Tanken om å ta sosiale medier i bruk, om å møte de musikkinteresserte nettbrukerne på deres hjemmebane, er helt riktig.

Men jeg er ikke like imponert av utførelsen.

Det handler dels om det jeg er inne på over: Uten en profil, en identitet, blir et nettsted som dette litt sjelløst. Som musikkfan har jeg min smak og mine interesser, og vil ha nettsteder som gir meg det jeg vil ha om mine favorittartister og -sjangre - eller som utfordrer, underholder og lærer meg noe nytt. Lovly.no gjør foreløpig ikke så mye av noe av dette.

Forsida består hovedsaklig av en nummerert liste med artistnavn og bilder av artistene. Ved å bevege musepekeren over elementene, oppdager man navigasjonselementer som kjøp-knapper, som gir mulighet til å gå til et stort antall nettbutikker og streamingtjenester som Wimp, iTunes, Spotify og Platekompaniet, og en play-knapp som åpner en musikkspiller med et begrenset utvalg musikk av artisten. Det er også lenker i bilder og artistnavn til en infoside for artisten/bandet, med en kombinasjon av engelskspråklig biografi hentet fra Last.fm, en liste med mest populære låter og flere kjøp-knapper - samt et sidefelt med sosialt medieinnhold.

Det fungerer, men kunne gjerne vært mer intuitivt og tydelig, sett i et brukervennlighetsperspektiv.

Forbedringsmuligheter Så til spørsmålet: Liker Herr Omdahl Lovly.no? Som det framgår av tittelen på denne artikkelen, er han ikke overbegeistret. Han liker noen av tankene bak, men misliker dobbeltkommunikasjonen i budskapet «vi er ikke kommersielle, men kom og kjøp». Han liker det offensive i å lansere en slik tjeneste, men finner noen ganske store mangler i selve tjenesten.

Jeg skulle gjerne vært mer positiv, for jeg ønsker norsk musikk alt godt, også på nettet. Lovly.no er helt fersk, og mye av det jeg peker på er ting som kan rettes opp med relativt enkle grep - om man velger å lese innvendingene som konstruktive.

HOVEDUTFORDRINGEN: Å gi musikkinteresserte brukere og skapere av det sosiale nettet en følelse av at dette er deres tjeneste, og ikke noe som kommer ovenfra, fra «bransjen».
 
Det kan bli en hard nøtt å knekke.

Følg meg på Twitter.com/janomdahl

SOM MAN SPØR, FÅR MAN SVAR: Lovly.nos bannerannonse over artikkelforfatternes anmeldelse av et annet, nytt musikknettsted i går.
SOM MAN SPØR, FÅR MAN SVAR: Lovly.nos bannerannonse over artikkelforfatternes anmeldelse av et annet, nytt musikknettsted i går. Vis mer