DEBATT

Debatt: Livstro

Nei, hun skriver ikke på vegne av alle som ikke tror på Gud

Greske guder og Human-Etisk Forbund.

EN HØYERE HIMMEL: Når mange velger å forbli i kirken, er det kanskje et tegn på å at gudstro endres i retning av et mer språkløst gudshåp: Kanskje er det en høyere himmel over våre liv?, skriver pensjonert prost Trond Bakkevig, her sammen med kronprins Haakon under en gudstjeneste i Oslo Domkirke. Foto: NTB Scanpix
EN HØYERE HIMMEL: Når mange velger å forbli i kirken, er det kanskje et tegn på å at gudstro endres i retning av et mer språkløst gudshåp: Kanskje er det en høyere himmel over våre liv?, skriver pensjonert prost Trond Bakkevig, her sammen med kronprins Haakon under en gudstjeneste i Oslo Domkirke. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Kaja Melsom, filosof i Human-Etisk Forbund foreslår i Dagbladet 18.mars å bytte ut skolegudstjenester med greske tragedier hvor elevene møter lunefulle guder.

Det er mange og gode grunner til at norske skoleelever bør kjenne greske tragedier, også fordi de som Melsom skriver, viser at vi i livet er overlatt til uforutsette hendelser, tilfeldigheter og flaks. Hun vil gjerne levere en analyse av den tiden vi lever i, og hva som særpreger den. Hun mener også at røttene til tidens forkastelige individualisme og lykkejegeri finnes i kristendommen.

Jeg tror vi kunne ha en fruktbar samtale mellom en filosof av Melsoms kaliber og dyktige kristne teologer, om Melsom hadde spart seg forsøket på å karakterisere kristen tro og Den norske kirke. Det hun beskriver, kan nok gjenfinnes i noen kristne sekter. Det er ille nok, og god grunn for et kontinuerlig oppryddingsarbeid blant kristne og i kirkene. Det skjer også.

I Den norske kirke er vi på ingen måte ferdig med kampene om hva kristen tro skal bety i dagens samfunn. Men, for forholdet mellom de ulike tros- og livssynssamfunn, vil det være en fordel om vi hver for oss får beskrive innholdet i hva vi tror på.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer