Debatt: Livstro

Nei, hun skriver ikke på vegne av alle som ikke tror på Gud

Greske guder og Human-Etisk Forbund.

EN HØYERE HIMMEL: Når mange velger å forbli i kirken, er det kanskje et tegn på å at gudstro endres i retning av et mer språkløst gudshåp: Kanskje er det en høyere himmel over våre liv?, skriver pensjonert prost Trond Bakkevig, her sammen med kronprins Haakon under en gudstjeneste i Oslo Domkirke. Foto: NTB Scanpix
EN HØYERE HIMMEL: Når mange velger å forbli i kirken, er det kanskje et tegn på å at gudstro endres i retning av et mer språkløst gudshåp: Kanskje er det en høyere himmel over våre liv?, skriver pensjonert prost Trond Bakkevig, her sammen med kronprins Haakon under en gudstjeneste i Oslo Domkirke. Foto: NTB ScanpixVis mer
Meninger

Kaja Melsom, filosof i Human-Etisk Forbund foreslår i Dagbladet 18.mars å bytte ut skolegudstjenester med greske tragedier hvor elevene møter lunefulle guder.

Trond Bakkevig.
Trond Bakkevig. Vis mer

Det er mange og gode grunner til at norske skoleelever bør kjenne greske tragedier, også fordi de som Melsom skriver, viser at vi i livet er overlatt til uforutsette hendelser, tilfeldigheter og flaks. Hun vil gjerne levere en analyse av den tiden vi lever i, og hva som særpreger den. Hun mener også at røttene til tidens forkastelige individualisme og lykkejegeri finnes i kristendommen.

Jeg tror vi kunne ha en fruktbar samtale mellom en filosof av Melsoms kaliber og dyktige kristne teologer, om Melsom hadde spart seg forsøket på å karakterisere kristen tro og Den norske kirke. Det hun beskriver, kan nok gjenfinnes i noen kristne sekter. Det er ille nok, og god grunn for et kontinuerlig oppryddingsarbeid blant kristne og i kirkene. Det skjer også.

I Den norske kirke er vi på ingen måte ferdig med kampene om hva kristen tro skal bety i dagens samfunn. Men, for forholdet mellom de ulike tros- og livssynssamfunn, vil det være en fordel om vi hver for oss får beskrive innholdet i hva vi tror på.

Melsom beskriver drømmen om det himmelske paradis slik at det bare har fått folk til å holde ut lidelser. Men, tvert imot er det slik at denne drømmen har fått mange til å kjempe – slik at vi på denne kloden skal se fliker av det himmelske paradis.

Slik har det vært i latinamerikansk frigjøringsteologi, de svartes kamp i Sør-Afrika – og mon tro om ikke nettopp teologen Marcus Thrane forsøkte noe av det samme i Norge. Hun sier videre at «forestillingen om at vi en dag skal få som vi har fortjent, underbygger hele kristendommen som prosjekt».

Hvor har hun det fra? Har hun så manglende innsikt i europeisk og dansk-norsk historie at hun ikke har fått med seg at reformasjonen nettopp handlet om det motsatte? At Guds første og siste ord til oss mennesker er nåde? At det er nåde vi skal dele ut – også mellom oss mennesker? At nåde betyr en bekreftelse av ethvert menneskes verdighet, at det betyr frihet, fred og rettferdighet?

Jeg kjenner ikke til at de Melsom kaller «kulturkristne» mener at den norske befolkning «ikke vet sitt eget beste». Eller dem hun kaller «liberale teologer» som angivelig har tonet ned «gudstroens betydning».

Melsom burde vite at det var vi som foreslo endringer mellom kirke og stat fordi staten er for alle, mens kirken er for dem som ønsker å høre til. Og, vi er prester ganske enkelt fordi vi hver søndag står på prekestolen og forkynner vår gudstro.

I Den norske kirke er vi på ingen måte ferdig med kampene om hva kristen tro skal bety i dagens samfunn. Men, for forholdet mellom de ulike tros- og livssynssamfunn i Norge vil det være en fordel om vi hver for oss får beskrive innholdet i hva vi tror på.

Kaja Melsom trår over denne grensen, og utviser uvitenhet. Hun mener seg også å skrive på vegne av de mange hun mener ikke tror på Gud. Det synes jeg hun skal holde seg unna. Hun skriver på vegne av et livssynssamfunn som representerer 2-3 prosent av den norske befolkning.

Andre får skrive på vegne av seg selv. Gudstro knyttet til kirken, er for nedadgående i Norge. Når mange likevel velger å forbli i kirken, er det kanskje et tegn på å at gudstro endres i retning av et mer språkløst gudshåp: Kanskje er det en høyere himmel over våre liv?

På veien til ordene for vår tro eller vårt livssyn, kan greske tragedier, livstolkende ord fra Human-Etisk Forbund og en tydelig kristen, gudstro være til hjelp. Hver for oss får vi så finne ut hvilken vei vi vil gå.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.