VANNDAMP: Vanndamp stiger fra en av kjøletårnene ved Temelin-kraftverket i Tsjekkia. Foto: AP Photo/Petr David Josek
VANNDAMP: Vanndamp stiger fra en av kjøletårnene ved Temelin-kraftverket i Tsjekkia. Foto: AP Photo/Petr David JosekVis mer

Debatt: Klima og kjernekraft

Nei, kjernekraft er ikke for dyrt

Når miljøbevegelsen ikke lenger kan argumentere for at kjernekraft er farlig, sier de at det er for dyrt. Men også her tar de feil.

Meninger

Etter «Folkeopplysningens» episode om kjernekraft virker det som om deler av miljøbevegelsen kollektivt har gått fra å bekymre seg for miljøet til å bekymre seg for økonomien. Siden det er litt vanskelig å på den ene siden kreve at vi skal lytte til FNs forskning på klima, men ikke lytte til FNs forskning på konsekvensene av Tsjernobyl og Fukushima, har argumentasjonen dreid over på rene økonomiske hensyn i stedet. Kjernekraft er kanskje ikke farlig og miljøskadelig, men det er så fryktelig dyrt at vi ikke kan ta oss råd til det.

Spaltist

Øystein Heggdal

er agronom med bachlorgrad i miljø og naturressurser fra NMBU i 2007. Jobber som journalist i fagbladet Norsk Landbruk. Uttalt tilhenger av GMO (genmanipulering) og teknologiske nyvinninger i landbruket.

Siste publiserte innlegg

Det var også hovedbudskapet til kommunikasjonssjef i Greenpeace Erik Martiniussen da han debatterte med Sunniva Rose og Micke von Knorring på Dagsnytt 18. Som bevis på hvor fryktelig kostbart det er viser Martiniussen til et kjernekraftverk som bygges i Storbritannia som heter Hinkley Point C (HPC) som er budsjettert til å koste 18 til 20 milliarder pund, eller rundt 200 milliarder kroner (ikke 320 milliarder kroner som Martiniussen påsto i Dagsnytt 18).

Nå er 200 milliarder kroner en stor pengesum, men så skal HPC produsere ganske mye strøm og, hele sju prosent av all elektrisitet i UK fra én kvadratkilometer industriområde på kysten av Wales. I energitall skal HPC produsere 25,5 TWh strøm i året, tilsvarende en femtedel av hva alle de oppdemmede norske elvene og fossene lager per år, eller litt under det dobbelte av alle vindmøllene i Danmark.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er den statseide franske energigiganten EDF i samarbeid med et kinesisk selskap (CNG) som er i ferd med å bygge de to reaktorene. I 2016 inngikk de en avtale om å få en garantert pris per megawattime på 92 pund, eller rundt ei krone per kilowattime. I tillegg skal prisen justeres opp i takt med inflasjonen over de 35 årene kontrakten løper. På slutten av denne kontraktsperioden vil britene betale nærmere 1,50 kroner per kWh. Så, ja, dette blir dyr strøm.

Men betyr det at kjernekraft koster over ei krone per kilowattime? Nei, det betyr at EDF og CNG har fått en fryktelig bra avtale.

For Storbritannia har vedtatt å bygge hele 14 GW ny kjernekraft som et ledd i sitt mål om å redusere CO2-utslippene med 80 prosent innen 2050. Men da de første kontraktene for ny kjernekraft skulle utlyses i 2013 var det bare reaktoren fra franske EDF som var godkjent å bygge. EDF satt dermed med monopol på det britiske markedet, det gjorde at avtalen ble framforhandlet direkte med regjeringen, i stedet for en konkurranse der flere aktører kunne gi inn anbud. Og hvor god er avtalen?

Energianalytiker hos investeringsbanken Jefferies, Peter Atherton, skriver at EDF og deres kinesiske samarbeidspartnere vil tjene 20 milliarder kroner året de første driftsårene, og opp mot 55 milliarder kroner på slutten av kontraktsperioden. Over driftsperioden på 60 år vil de sitte igjen med et overskudd på mellom 750 og 900 milliarder kroner. Og det fra en opprinnelig investering på 200 milliarder.

Nå kan det virke som britiske myndigheter er fullstendig gale som går med på slike rause betingelser, men i 2015 var tilsvarende priser for havvind på 1,30 kroner per kWh (noe som har falt betydelig etterpå), mens landbasert vind og solcelleparker var en del rimeligere med priser mellom 90 og 57 øre per KWh. Men som Bloomberg skriver vil solceller kreve et areal som er 500 ganger større enn industriområdet i Wales, eller 3000 vindmøller, noe som heller ikke trenger å være ønskelig på den tett befolkede øya. Og britene virker ikke villige til å vedde forsyningssikkerheten sin på lagring av strøm i den størrelsesordenen som ville vært nødvendig for å lagre energien fra varierende strømkilder som sol og vind.

Så hva koster en kilowattime strøm fra et nytt kjernekraftverk?

Grovt sett kan vi dele kostnaden i to. Den ene delen er relativt enkel; drift og vedlikehold.

Ifølge Analysgruppen vid Kärnkraftsäkerhet och Utbildning AB i Sverige ligger driftskostnadene på 14 til 17 øre per kWh (NOK). Inkludert i tallet er kostnader til kapital, fornyelseskostnader, drift, vedlikehold, brensel, avfallskostnader og skatter og avgifter. Svenske kjernekraftverk er i prinsippet nedbetalt så de har ikke veldig høye kapitalkostnader.

Et mer praktisk eksempel fra Sverige er Forsmark Kjernekraftverk som produserer strøm for 28 øre/kWh, men av den summen er bare 43 prosent drift og vedlikehold, resten er en spesifikk skatt på svensk kjernekraft (23 %), kapital (16 %) og sparing (16 %). Så altså rundt 12 øre per kWh i driftskostnader. I USA viser tall fra Nuclear Energy Institute at den totale kostnaden for å produsere strøm fra eksisterende kjernekraftverk var 28 dollar per MWh, eller 0,23 kroner/kWh. Også der er alt inkludert «Total generating costs include capital, fuel and operating costs – all the costs necessary to produce electricity from a nuclear power plant.»” Og kostnadene faller til 25 dollar per MWh (21 øre per kWh) hvis du har flere reaktorer på samme anlegg så de kan dele på en del faste kostnader.

Så hvis vi sier at det koster 20 øre per kWh i brensel, drift, lagring av brukt brensel og vedlikehold virker det som vi er på trygg grunn.

Så var det byggekostnader, finansiering og renter og renters rente. Og her blir det vanskelig.

EDF mener altså at HPC kommer til å koste rundt 200 milliarder kroner. Så hvis vi sier vi har 20 prosent egenkapital (det er akkurat likt som å kjøpe seg bolig tenker jeg) og vi låner 160 milliarder kroner i banken så kan vi begynne å grave og bestille uran. Jeg har for min egen del mekket meg dette regnearket der jeg har antatt at vi betaler ut 8 prosent årlig fortjeneste på innskutt egenkapital (3,2 milliarder per år), vi betaler fire prosent rente på lånet og betaler ned lånet på 35 år selv om reaktorene har en levetid på 60 år. Da kommer jeg ut med en pris på 65 øre per kilowattime. Om vi må betale åtte prosent rente må vi ha 78 øre per kWh. Og etter reaktorene er nedbetalt kan vi levere strøm for 33 øre per kWh. Nå er jeg så ingenlunde noen økonom og har ikke videre kunnskap om investeringsanalyser eller liknende så her er jeg på tynn is. Bare send meg mail og kjeft.

Men det stemmer rimelig godt med en studie utført av OECD da de i 2015 så på kostnadene med å produsere strøm fra kjernekraft kom de til at strømprisen er veldig avhengig av renta: «At a 3 % discount rate, nuclear is the lowest cost option for all countries. However, consistent with the fact that nuclear technologies are capital intensive relative to natural gas or coal, the cost of nuclear rises relatively quickly as the discount rate is raised. As a result, at a 7 % discount rate the median value of nuclear is close to the median value for coal.»

Med tre prosent rente fant de at kjernekraft kostet 51 euro per MWh i Belgia, mens det steg til 84 euro om renta steg til sju prosent. Samme tall i Sør Korea, der de klarer å bygge reaktorer billigere (mer om det senere) var tilsvarende tall henholdsvis 28 og 40 euro.

Hvordan ser så det tallet ut i forhold til andre erfaringstall? Tja, ikke så verst. EDF er nå i ferd med å ferdigstille den første reaktoren av samme type ved Olkiluoto i Finland. Den skulle opprinnelig være ferdig i 2010, men har blitt utsatt en rekke ganger og starter kanskje opp neste år. TVO, det finske samvirkeselskapet som eier reaktoren, kommer til å måtte betale 44,4 euro per MWh (44 øre/kWh) for strømmen om reaktoren blir kostende 8,5 milliarder euro, har professor i energy technology ved Lappeenranta University of Technology Esa Vakkilainen beregnet. Men TVO er et litt spesielt tilfelle, de er eid av selskaper som skal bruke strømmen selv og har nok derfor ganske lave krav til avkastning.

Hittil har vi bare sett på den franske reaktoren (EPR). Men den er langt fra den eneste som bygges rundt om i verden. Flest reaktorer bygges i dag i Asia og spesielt i Kina. Kina bygger stort sett mest av alt uansett, så kjernekraftverk. Ifølge Dongchen Zhao ved International Research Limited koster strøm fra kjernekraftverk rundt 50 øre (CNY 0.42) per kilowattime. Russiske Rosatom, som for tiden er selskapet som har flest ordre utestående på nye kjernekraftverk, sier de kan bygge for en garantert strømpris på 50 øre per kWh.

Men det er en faktor til, det er også mulig å redusere byggekostnadene. EDF sier nå at om de får bygge enda et kjernekraftverk i UK, likt som HPC vil byggekostnadene reduseres 20 prosent. Hvis jeg legger inn reduksjonen i byggekostnad i mitt flotte regneark kommer jeg ut på en pris på 57 øre per kWh. Og det er nettopp dette de har sett i land som Frankrike, Sør Korea, Japan og Kina. Industrien trenger å bygge flere standardiserte reaktorer etter hverandre. Det motsatte har ofte vært praksis eksempelvis i USA, der hver eneste reaktor er spesialdesignet, hvert prosjekt er forskjellig, i tillegg til at det har vært store forsinkelser knyttet til endringer i regelverk underveis i byggeprosessen.

Det kjernekraft-industrien trenger er i grunn de samme insentivene som fornybare energikilder som sol og vind har hatt de siste 25 årene. Langsiktige rammebetingelser og en eller annen form for statlig støtte i form av lån, garantert pris per kWh, grønne sertifikater, opprinnelsesgarantier og liknende.

Men hvorfor skal verden bry seg om kjernekraft, nå som vi bygger så mye vind og sol som stadig og raskt blir billigere? Se på det som en forsikring. For all den sol og vindenergien som bygges i dag gjør knapt innhogg i andelen fossil energi. Ingen land har hittil dekarbonisert sitt strømnett på noe annet vis enn enten med vannkraft alene, eller med vann i kombinasjon med kjernekraft. Kjernekraft er den eneste elektrisitetskilden bygd ut raskt nok til å møte togradersmålet. Og det er langt fra sikkert det er mulig å dekarbonisere 100 prosent kun med væravhengige energikilder som sol og vind. Som denne forskningen fra MIT-forskerne Nestor A. Sepulveda og Jesse Jenkins tyder på blir det radikalt dyrere å komme mot null på CO2-utslippene kun med fornybar, enn med fornybar og kjernekraft sammen.

De aller fleste klimaforskere, fra Glen Peters til James Hanson, sier det er alle CO2-frie energikilder til pumpene. Også de energikildene som ikke var med i partiprogrammet til grønne partier på 80-tallet.

Og elektrisitet er den enkle fjerdedelen av CO2-utslippene. Vi har fortsatt transport, industri, oppvarming og landbruk igjen. Det er nok utfordringer om vi ikke skal gjøre dette verre enn nødvendig.

OPPDATERING 10.10.2017: Kostnader til avfallshåndtering og riving av anlegget er regnet inn under driftskostnadene. Basert på tall fra Sverige er det brukt 4 øre per kilowattime, noe som gjør at et anlegg som HPC vil ha i overkant av 60 milliarder til avfallshåndtering og riving ved slutten av anleggets levetid.

  • Forfatteren deltok i produksjonen av «Folkeopplysningens» episode om kjernekraft.