Nei, nei, Apenes!

Norsk terrorlovgivning: Georg Apenes angriper åpenhet blant allierte og foretrekker innspill i det stille. Under overskriften «Nei, nei, gutt!» går Datatilsynets Georg Apenes den 7. september til et sterkt ironiserende angrep på USAs ambassadør Benson K. Whitney for dennes innspill til norske myndigheter vedr. høringen om en ny terrorlov. Apenes forklarer den noe gåtefulle overskriften med en litterær metafor vedr. «en myndig fars irettesettelse av sin forvorpne sønn». Min første innskytelse var at Apenes representerte den «myndige faren» og at ambassadøren var den «forvorpne sønnen». Etter videre lesing ble min forståelse at USAs sendemann var metaforens «myndige far», mens Justisdepartementet utpekes som den irettesatte «forvorpne sønn».

I fortsettelsen peker Apenes på at President Bushs sendemann «med sikker sans for det upassende» har valgt en form for intervensjon i vår lovgivningsprosess som savner historisk sidestykke i vårt land. Det «upassende» synes altså å være formen for intervensjonen, som iflg. Apenes ville vært legitim hvis den hadde foregått ved «innspill i det stille», og han peker på et bredt spektrum av «påvirkningsmuligheter» i denne kategori. Strafferettsekspert Erling J. Husabø ved Universitetet i Bergen bekreftet til Aftenposten 1.9. at han aldri har hørt om at andre land har kommet med innspill til ny norsk lovgivning på denne måten, men føyer til at det synes helt legitimt når det skjer åpent og kommer i offentlighetens lys. Flere aviser har på lederplass uttalt seg i samme retning. Vi synes derfor å stå overfor det paradoks at Datatilsynets direktør er ganske så alene i sin harmdirrende reaksjon på at USA valgte åpenhet og offentlighet for å meddele norske myndigheter sine synspunkter vedr. den foreslåtte terrorloven, istedenfor å bruke «påvirkningsmuligheter» i det stille.

Hva angår substansen i saken, bør det understrekes at lovgivning er et av de viktigste ikke-militære midler i kampen mot internasjonal terrorisme. Vestlige media har kritisert USA for å prioritere militære midler. Faktum er at USA etter 11. september understreket betydningen av også å ta i bruk hele spekteret av politiske, diplomatiske, juridiske og økonomiske midler i en kamp som det kan ta generasjoner å fullføre. Det samarbeidet som de senere år har blitt etablert på dette området mellom NATOs allierte og internasjonalt har utvilsomt bidratt til å avverge en rekke terrorangrep. I betraktning av USAs enorme og smertefulle erfaring burde vi ønske velkommen det bidrag vi har mottatt fra vår viktigste allierte når Stortinget skal behandle forslaget til ny terrorlov. Alle lands nasjonale terrorlovgivning er av betydning for den internasjonale kampen mot terror. Apenes har selvsagt som mandat å vokte over personvern, rettssikkerhet og menneskerettigheter. Men det er også grunn til å minnes om at tusener av trenede mordere er spredt rundt i verden som tikkende bomber, og at man ikke bør leve i illusjonen om at kongeriket er en fredet naturpark.