HOLOCAUST: Man skal være forsiktig med å bruke Hitler og holocaust som retorisk verktøy, skriver artikkelforfatterne. Foto: Srdjan Zivulovic / FA Bobo / NTB scanpix
HOLOCAUST: Man skal være forsiktig med å bruke Hitler og holocaust som retorisk verktøy, skriver artikkelforfatterne. Foto: Srdjan Zivulovic / FA Bobo / NTB scanpixVis mer

Asylpolitikk:

Nei, Norge er ikke Nazi-Tyskland

Holocaust og nazismen er altfor alvorlig til å bli brukt som et trumfkort i trivielle politiske debatter.

Meninger

I innlegget «Dette må aldri skje igjen», skriver Gry Herland om sin opplevelser fra en tur til Polen, og hvordan norsk asylpolitikk ligner holocaust. Dette er en farlig og upresis parallell. Man skal være forsiktig med å bruke Hitler og holocaust som retorisk verktøy. Sammenligninger går begge veier – idet man sier at A er som B, sier man også at B er som A.

Trandum er en midlertidig oppbevaringsplass for mennesker som har fått avslag på sine asylsøknader, ikke en dødsfabrikk for 6 millioner jøder. Uansett hva man synes om asyldebatten er man nødt til å gjøre en vurdering av hvem som trenger asyl, enten det er 1 000 eller 100 000 mennesker det er snakk om.

Det er heller ikke slik at hvem som får bli og hvem som må dra avgjøres av den tilfeldige viljen til en leiervakt. En slik avgjørelse er tuftet på rettsstatsprinsipper der man har mulighet til å anke avgjørelser, og å ta det gjennom domstolene om man ser det nødvendig. Dette er mer en nazistenes ofre fikk.

I Hannah Arendts The Origins of Totalitarianism, beskrives dødsleirene som en maskin som krever mer og mer liv for å holde den i gang. Flere og flere grupper ble erklært uønsket og forfulgt. Dette kulminerte i Hitlers siste ordre som gikk ut på å sende alle tyskere med genetiske sykdommer til dødsleirene. I lys av denne ekstremiteten sier det seg selv at man skal være varsom med å sammenligne moderne politiske konflikter med Holocaust.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hitler står som en definisjon på det totale ondskap i folks bevissthet. Det gjør det også veldig lett å sammenligne personer man er politisk uenig med, med Hitler. Dette kan ha en skadelig effekt på samfunnsdebatten.

Når en tobarnsmor fra Vestlande,t som utøver et demokratisk mandat og vil ha en strengere asylpolitikk, plutselig blir sammenlignet med selve symbolet på ondskap i det 20. århundre, så er noe klart galt med debatten. Dette svekker vår egenskap til å forholde oss til virkelige grusomheter.

Hvis nazismen er den totale ondskap, har vi en plikt til å gjøre motstand ved hjelp av demokratiske virkemidler. Hvis man derimot bruker begrepene for bredt risikerer man at politiske samtaler blir umulig og i verste tilfelle vil enkelte mene seg bergrettighet til å gripe til våpen mot «nazistene».

Det er en gammel historie om en gjetergutt som kjedet seg, så han ropte ulv, og moret seg over landsbyens panikk. Etter vært skjønte landsbyen at gutten ikke var seriøs, og de sluttet å reagere. Men en dag kom ulven, og da var det ingen som kom for og hjelpe han.

Holocaust og nazismen er en altfor alvorlig og viktig historisk hendelse til å bli brukt som et trumfkort i trivielle politiske debatter. Ved å gjøre det risikerer man at ordene og hendelsen mister sin betydning.