Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Anmeldelse: Peter May, «Jeg svikter deg aldri»

Nei og nei, Peter May

Jeg kan ikke forstå at proffe Peter May har sett seg fornøyd med denne kaotiske krimmen.

FALLER SAMMEN: Peter Mays nye krim utspiller seg i Ytre Hebridene, i likhet med tidligere bøker - men denne krimmen faller stygt sammen på slutten. Bildet fra øya Berneray på Ytre Hebridene. Foto: Andrew Wilson/Scottish Viewpoint/REX / NTB scanpix
FALLER SAMMEN: Peter Mays nye krim utspiller seg i Ytre Hebridene, i likhet med tidligere bøker - men denne krimmen faller stygt sammen på slutten. Bildet fra øya Berneray på Ytre Hebridene. Foto: Andrew Wilson/Scottish Viewpoint/REX / NTB scanpix Vis mer

«Jeg svikter deg aldri»

Peter May

3 1 6
«Suksessforfatter med styrtlanding.»
Se alle anmeldelser

BOK: En av de aller beste krimseriene som er utgitt på norsk de seinere åra er «Lewistrilogien» (2017-18) av Peter May.

Den skotske forfatteren klarer det mange krimforfattere ikke er i stand til: Å lage god skjønnlitteratur parallelt med et krimmysterium som går gjennom marg og bein.

Goliat forlag har fulgt opp May-suksessen med å oversette den produktive skotten på løpende bånd. Blant annet med de to like fabelaktige «Coffin Road» (2019) og «Drapet på Entry Island» (2019), og den noe svakere «Ualminnelige mennesker» (2019) fra samme år.

Dystre hemmeligheter

En vesentlig årsak til Mays suksess er at han legger mysteriene sine til de værharde Ytre Hebridene, der de mange dystre hemmelighetene i det lille øysamfunnet forsterker den dramatiske handlingen.

Det gjør han også i «Jeg svikter deg aldri». Den åpner riktignok i Paris. Der møter vi ekteparet Ruairidh og Niamh. De bor på Isle of Lewis, og er i Paris for å selge sin eksklusive ullkolleksjon med hjemmevevd tweed fra barndomsøya. Det er en tydelig nervøs stemning mellom dem.

Niamh har mottatt en mail der det står at ektemannen er utro med den russiske designeren Irina. Nå skal Ruairidh møte Irina, og Niamh konfronterer ham med beskyldningen. Han svarer iskaldt og går for å møte Irina. Niamh angrer, løper etter ham, men det er for seint. Han setter seg inn i bilen til Irina. Få minutter etter eksploderer den.

Hvem sto bak mailen og bilbomba? Den franske etterforskeren Sylvie Braque settes på saken.

Hun har som etterforskere flest, et trøblete privatliv. Ved siden av å mistenke Niamh selv, leder spor til Irinias ektemann og russisk mafia og en rabiat motedesigner. Etter hvert forflyttes handlingen til Isle of Lewis, der vi møter igjen den trinne politimannen Gunn fra «Lewistrilogien».

En sorgtung Niamh isolerer seg på ekteparets isolerte hjem på en klippe på øya. Hun føler seg forfulgt, blir forsøkt drept, men reddes av en mystisk fremmed.

Parallelle fortellinger

I likhet med de andre bøkene, følger vi også i denne boka to parallelle fortellinger. I jegform får vi høre om Niamhs oppvekst på øya, som er spunnet rundt en dramatisk hendelse som splittet ekteparets familier.

Den del av historien er på sin springende måte ganske god. Vi får også et interessant innblikk i øyas lange vevertradisjon og bakgrunnen for Harris Tweed, som de fleste vil kjenne som et av de mest eksklusive ullmerkevarene i verden – med håndvevde mønstre fra de Ytre Hebridene.

Men noe glipper. May introduserer en rekke karakterer og mulige teorier – og den etter hvert kaotiske fortellingen er helt avhengig av en avslutning som kan forsvare de mange trådene han legger ut.

Det er her han styrtlander. Avslutningen er noe av det mest lettvinte, skuffende og amatørmessig jeg har lest på lenge; sentimentalt og helt usannsynlig. Jeg kan ikke forstå at en så proff forfatter som May har sett seg fornøyd med å la denne boka gå i trykken.

Hele Norges coronakart