Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Nei, pandemien redder ikke klimaet

Corona er bra for klimaet, men farlig for klimapolitikken.

Tegning: Finn Graff
Tegning: Finn Graff Vis mer
Kommentar

Himmelen over kinesiske byer er igjen blå. Der de for kort tid siden var innhyllet i smog, glitrer de i solen. I det folketomme Venezia har vannet i kanalene gått fra grumsete til klart.

Det skjer mye rart når menneskene trekker seg tilbake, og det er forbløffende hvor raskt det skjer. Hvis vi går vekk fra enkelteksemplene og over på det generelle, tyder alt på at utslippene av klimagasser i 2020 vil gå kraftig ned. Under finanskrisa som startet høsten 2008, gikk utslippene innenfor kvotesystemet i EU ned med 10-11 prosent. Den krisa rammet ikke like bredt. Vi kan altså regne med at reduksjonen i utslipp blir enda større denne gangen.

Så flott! Hva er da problemet, er det lett å spørre seg. Er ikke dette bare det endelige beviset på at redusert forbruk er det som skal til for å kutte utslippene og stoppe klimakrisen, og at pandemien har satt oss på rett spor?

Ja, men nei.

FAKE NEWS: Det meldes om delfiner i kanalene i Venezia på sosiale medier, men videoen som legges ved er tilsynelatende ikke fra Venezia. Video: Twitter. Klipp: Endre Vellene Vis mer

Verden vil vende tilbake. Den vil kanskje ikke vende tilbake i akkurat samme form, men den vil likne mistenkelig. Vi kan ta flybransjen som et eksempel. Hvis krisa blir langvarig, og den i praksis ikke går over før en vaksine er på plass innen 12-18 måneder, kan selskaper ha gått konkurs. Billettene kan ha blitt dyrere. Sikkerhetstiltak rundt om i verden mot smitte fra reisende kan også økte kostnadene ytterligere.

Men vil folk slutte å ønske nye opplevelser, etter et helt år med brakkesjuke?

Det ideelle ønsket om nye, mindre økologisk belastende vaner kan fort møte en virkelighet der folk lengter etter normalitet. Der folk ønsker å leve som før, ja kanskje til og med mer enn før.

Klimadebatten har det siste året hatt en dominerende plass. Det har den fått fordi det å kutte massive mengder utslipp på kort tid har vært regnet som vår viktigste – og vanskeligste – utfordring som samfunn.

Nå har vi fått en annen og enda mer akutt utfordring. Nå handler alt om å stoppe viruset. Slik må det være, men det betyr samtidig at mye annet stopper opp. Også klimapolitikken. Da er faren at i den verden vi vender tilbake til, vil utslippene raskt sprette opp til gamle høyder. I tillegg vil vi ha mistet dyrebar tid som skulle vært brukt på å skru politikk og samfunn mot en framtid med null utslipp.

Et tredje faremoment er at verden vil ha brukt så mye penger på å bekjempe pandemien, at det er mindre igjen til å utvikle og investere i klimavennlig teknologi. Kullkraftverkene i Kina vil putre og gå, kanskje i et lavere tempo, men investeringene i fornybar energi som kan erstatte dem vil kunne bli mindre.

Norge har sine egne problemer. De gir også noen veldig store muligheter som vi bør utnytte nå.

Oljebransjen i Norge hadde passert toppen allerede før denne krisa. Pandemien har gjort utforbakken brattere. Investeringene i oljebransjen vil være små så lenge krisa varer. Etterpå kan norske prosjekter være for dyre å bygge ut i forhold til inntjeningspotensialet. Det betyr at store deler av norsk økonomi, hele regioner på Vestlandet, kan se fram mot flere år med tørke i økonomien.

Skal staten betale for å holde befolkningen på NAV i mellomtida, eller gir det mer mening å bruke penger på å investere i ny virksomhet for den oljerelaterte industrien?

Nå er tida for å investere i havmøller, i karbonfangst og -lagring og i klimavennlig skipsfart. For å nevne noe. Dette er en gyllen mulighet til å erstatte tapet av industri og økonomisk aktivitet med en ny, framtidsrettet. Det som før ble ansett som et problem, at statlige pakker og incentiver til grønn omstilling kunne føre til overoppheting av økonomien, gjelder ikke lenger. Nå vil dette bare bidra til å holde økonomien i gang.

Prosjektene må likevel være gode. De må skape etterspurte varer og tjenester, hvis ikke vil det være som å pisse i buksa for å holde varmen under coronakrisa.

Nå jobber regjering og storting på spreng for å redde liv og helse og den akutte, økonomiske krisa. Neste pakke bør dreie seg om å bruke krisa til å gi Norge et kraftig dytt framover i det grønne skiftet, og få klimapolitikken inn på sporet. Dugnaden for å bekjempe pandemien viser hvilken enorm mobiliseringsevne som bor i oss. Det gir realistisk tro på at samfunnet også vil klare den andre store utfordringen, som for øyeblikket er blitt satt litt på vent.

Hele Norges coronakart