Nei takk, Frelsesarmeen

Advarsel: Nå skal det skrives stygt om Frelsesarmeen. Riktig, disse unnselige vesener i uniform som i motsetning til resten av verden begrenser seg til å holde Krigsropet i trykt utgave. Som står på hjørner av larmende gater som små øyer av godhet og er et stille kraftsentrum, en lindrende salve for våre arrete sjeler, om du absolutt vil. Men nå har de gått over en grense.

  • Det er ikke vanskelig å fatte sympati for Frelsesarmeen.
1) De har en god sak. 2) De har en utsøkt måte å framføre sitt budskap på. Fordi: 3) Det skjer uten større moralske henvisninger til religion. Selve urbildet av en frelsessoldat med bøsse på et gatehjørnet er de flestes førstevalg. Ja, så spesielt er imaget at NRK til og med har lagd krimserie om den fiktive armésoldaten Nini. Og når du blir påskekrimhelt blant nordmenn, har mye lyktes for deg her i livet. Dessverre er denne moralfrie sonen i ferd med å krympe i organisasjonen. I alle fall har jeg fått et nytt syn på armeen i det siste.

  • De har skaffet seg ny taktikk.
På seine kvelder har de begynt å foreta vandringer til byens barer og kafeer. Det er helst en eldre dame av det bestemoderlige slaget som går rundt, og du hører henne alltid før hun dukker opp ved bordet med den skranglende lyden av verdens nød. Frelsesarmeen tigger! Noen vil si at «timingen» er perfekt. I en betroende ølstund kan nok guarden være nede hos mang en potensiell giver. Men ved å gå til det skritt å tigge ved vannhullene har soldatene tatt et godt skritt bort fra sin unike egenart. For i motsetning til enkelte andre organisasjoner har ikke Frelsesarmeen påkalt vår dårlige samvittighet, men appellert til vår oppriktige givertrang fordi hos dem har bøssas sang alltid vært lysere.

  • Denne «nye» Frelsesarmeen er så lite oppløftende nettopp fordi det er Frelsesarmeen.
Vi ville kanskje forventet det, og registrert med et skuldertrekk at andre og tradisjonelt mer pågående organisasjoner oppsøkte byens uteliv rett opp i fjeset med ei bøsse. Men ønsker Frelsesarmeen å bli som alle andre? Kanskje er svaret at det ikke hjelper å være unnselig lenger og bare å være vel ansett. At det ikke blir penger av slikt. I så fall er det et varsku om mye rart. Og mange vil nok si at det i bunn og grunn er et spørsmål om vi i det hele tatt fortjener fri fra verdens elendighet, uansett hvor mye vi stikker oss unna på bar. Tillat meg å si at det gjør jeg. Og tillat meg å oppfordre til å gi penger til Frelsesarmeen. Til henne på hjørnet.