PRØVESPRENGNING: Troverdig avskrekkelse er avgjørende for at atomvåpen aldri kommer i bruk, men artikkelforfatteren. Bildet viser en amerikansk prøvesprengning i Nevada i 1953. Foto: National Nuclear Security Adm. / NTB Scanpix 
<div><br><div><br></div></div>
PRØVESPRENGNING: Troverdig avskrekkelse er avgjørende for at atomvåpen aldri kommer i bruk, men artikkelforfatteren. Bildet viser en amerikansk prøvesprengning i Nevada i 1953. Foto: National Nuclear Security Adm. / NTB Scanpix 


Vis mer

Nei til atomvåpen mot folket

Grunnlovsforbud mot atomvåpen i Norge kunne ha blitt oppfattet som undergravende i forholdet til etablert alliansepolitikk.

Meninger

Frode Ersfjord i Nei til atomvåpen ergrer seg i Dagbladet 31. mai over at det representative demokrati, Stortinget, stemte ned å grunnlovsfeste et forbud mot atomvåpen på norsk jord. Hvorfor Ersfjord blinket ut meg som en farlig representant for flertallet, er uvisst. Men jeg bidrar gjerne til en opplyst samfunnsdebatt med en utdypning.

Norsk forsvarspolitikk på dette området ligger fremdeles fast. Nettopp derfor vil ensidig forbud bryte med etablert norsk sikkerhetspolitikk, slik den har vært definert siden 1950-årene.

Vi har støttet at Norge ikke skal tillate utplassering av kjernevåpen eller etablering av utenlandske baser på norsk territorium i fredstid. Forslaget som ble fremmet i Stortinget ville vært et generelt forbud som skulle virke gjennom alle tider, under alle forhold. Men myndighetene bør kunne vurdere situasjonen vi befinner oss i og ha fleksibilitet til å gjøre endringer i politikken dersom situasjonen krever det.

Vår politikk har stått på to ben: Beroligelse, ved fravær av baser og atomvåpen, og troverdig avskrekkelse, ved at politikken kan endres dersom sikkerhetssituasjonen endres. Dette er forenlig med Natos strategiske konsept, og vårt medlemskap i Nato er en hjørnesten i norsk sikkerhetspolitikk. Grunnlovsforbud mot atomvåpen i Norge kunne ha blitt oppfattet som undergravende i forholdet til etablert alliansepolitikk og som å være på kant med Natos strategiske konsept, som fastslår at kjernevåpen inngår i alliansens avskrekkingsstrategi. Så lenge atomvåpen finnes utenfor alliansen og hos andre land som kan utgjøre en trussel mot Norge eller våre allierte, kommer de heller ikke til å fraskrive seg prinsippet om å bruke atomvåpen.

Å vedta forslaget som ble fremmet for Stortinget ville ha bidratt til å skape usikkerhet om norsk utenriks- og forsvarspolitikk.

Troverdig avskrekkelse er avgjørende for at atomvåpen aldri kommer i bruk. Faren for bruk av atomvåpen vil være til stede så lenge andre land med disse kapasitetene ikke underlegger seg samme kontroll. Atomvåpen kan også bli brukt som ytterste konsekvens i en konvensjonell krig. Da er det bedre at vi ikke har fraskrevet oss muligheten, men også samtidig har hevet terskelen for selv å bli angrepet med konvensjonelle midler.

Ersfjords spekulasjoner om at regjeringen kunne komme til å endre det nåværende forsvarskonseptet mot Stortingets vilje, er for øvrig fremmed for vår statsskikk.