UTSETTES: Stortinget instruerer nå kunnskapsministeren slik at alle lærere som var kvalifisert før lovendringen kan fortsette å undervise i fagene, skriver nestleder i Arbeiderpartiet (Ap), Trond Giske. Foto: Tom A. Kolstad / NTB Scanpix
UTSETTES: Stortinget instruerer nå kunnskapsministeren slik at alle lærere som var kvalifisert før lovendringen kan fortsette å undervise i fagene, skriver nestleder i Arbeiderpartiet (Ap), Trond Giske. Foto: Tom A. Kolstad / NTB ScanpixVis mer

Nei til avskilting av lærere

Vi må gi lærerne og alle andre ansatte i skolen armslag, tillit og frihet til å gjøre jobben. Vi må la lærerne få være lærere.

Meninger

Denne uka stanset Stortinget Høyres planer om å avskilte titusenvis av lærere fra skolestart 2016. Arbeiderpartiet tok opp saken etter at Røe Isaksens nye forskrifter medførte at lærere som ikke hadde påkrevd fordypning i norsk, matematikk og engelsk fra høsten 2016 ikke skulle få undervise i fagene dersom det på skolen fantes andre lærere med fordypning.

38000 lærere med fullverdig lærerutdanning, ofte med lang erfaring i undervisning i fagene, ville dermed bli avskiltet, uten reell mulighet til å kunne ta videreutdanning eller påvise den relevante realkompetansen.

Alle partier ønsker gode lærere med god kunnskap i de fagene de skal undervise i, og med gode muligheter til kontinuerlig faglig og pedagogisk oppdatering. Da den rødgrønne regjeringen overtok etter Høyre, utformet vi derfor en ny og bedre lærerutdanning, med økt faglig fordypning og større spesialisering. Samtidig ble det innført krav om at alle nye lærere måtte ha fordypning dersom de skulle undervise i norsk, matematikk og engelsk.

Da Stortinget i fjor behandlet spørsmålet om å utvide dette til lærere som allerede er i skolen, sa Arbeiderpartiet at forutsetningen for et slikt krav var at det måtte innføres over tid, slik at alle lærere fikk gode muligheter til å få nødvendig tilleggskompetanse eller dokumentere sin realkompetanse. Arbeiderpartiet gikk til valg på å øke den statlige satsingen på etter- og videreutdanning for lærere fra en halv milliard under den rødgrønne regjeringen, til en milliard i året. Et enstemmig Storting har siden den gangen gått inn for en slik bevilgning. Det gir muligheter for lærere til å ta den nødvendige videreutdanningen i tiårsperioden fram til 2025, da fordypningskravene skulle begynne å gjelde.

Det vakte derfor sterke reaksjoner hos lærere, skoleledere, kommunene og på Stortinget da rapportene kom om at de nye kravene ble innført med umiddelbar virkning. Utdanningsdirektoratet gjorde det klart at en lærer uten de påkrevde studiepoengene alltid måtte vike for en lærer med påkrevde studiepoeng, selv om den første hadde mye lenger undervisningserfaring. Etter Røe Isaksens forskrift var det rett og slett forbudt for skolen å bruke den erfarne læreren i matematikk, engelsk eller norsk. Dette var stikk i strid med de forutsetninger Stortinget hadde satt. Kunnskapsministerens politiske håndverk sto til stryk.

Arbeiderpartiet tok initiativ til en bred høring på Stortinget, og her fortalte lærerorganisasjonene, skoleledere og KS om hvordan denne innføringen ville slå negativt ut, ikke bare for lærerens situasjon, men også for kvaliteten på undervisningen og elevenes læring. De påviste også hvordan innføringen blant annet førte til at lærere fikk problemer når de ville søke ny jobb og at de kunne få stempel som «ufaglærte». Mediene avdekket tilsvarende eksempler, også Dagbladets spalter har vært fulle av kritiske innlegg om saken.

Stortinget instruerer nå kunnskapsministeren slik at alle lærere som var kvalifisert før lovendringen kan fortsette å undervise i fagene. Arbeiderpartiet foreslo at alle lærere som hadde godkjent lærerutdanning fortsatt skulle være å anse som fullt ut kvalifiserte. Dessverre fikk vi ikke flertall for dette. I stedet vedtok Høyre, Frp og Venstre at lærere får dispensasjon fra kravene i ti år. Dette sikrer muligheten til å kunne fortsette å undervise, men likevel med en «avskilting». De får kjøre videre med «prøveskilt».

Dette er Arbeiderpartiet imot, vi mener at lærerne burde beholde sin fullverdige status slik at det ble en reell overgangsordning, slik Stortingets flertall har hatt som forutsetning.

Lærerne viser et sterkt ønske om og vilje til å oppdatere seg faglig, det ser vi når over 10000 lærere har søkt om videreutdanning neste år. Regjeringen burde derfor bruke kreftene på å sikre at alle får gode muligheter til å delta.

Mange lærere opplever å få avslag på ønsket om videreutdanning, på tross av Stortingets enstemmig vedtak om en milliard i statlig støtte.

Derfor vedtok Stortinget også at Kunnskapsdepartementet må sørge for at alle skoleeiere må lage planer for at lærere skal gis gode muligheter til å skaffe seg påkrevd videreutdanning.

Å gi lærere mulighet til faglig fordypning og oppdatering, er et godt tiltak for en bedre skole, men slett ikke det eneste. Hvis man gang på gang sier at hovedsvaret på en god skole er bedre lærere, er man svært nær å si at hovedproblemet i skolen er for dårlige lærere. Det er Arbeiderpartiet sterkt uenig i. Vi har mange dyktige lærere i norsk skole som hver dag gjør en stor innsats for å gi barn og unge kunnskap og ferdigheter. Vår oppgave er å gi dem tid og ressurser til å kunne følge opp hver enkelt elev på en god måte.

Det krever nok folk til å gjøre jobben, som igjen avhenger av en god kommuneøkonomi og vilje til å satse på skolen. I valgkampen 2013 sa Røe Isaksen at skole var viktigere enn skattekutt.

I tre år i regjering har Høyre og Frp derimot bevilget mer enn 50 ganger mer til skattekutt enn Kunnskapsdepartementets samlede økning på grunnskole og videregående. Vi bør i stedet bruke pengene på flere lærere i skolen og mindre gruppestørrelse, tiltak for å hjelpe elever som sliter tidlig i skoleløpet, gode systemer for deling av læringsopplegg som virker og en kraftig styrking av skolehelsetjenesten.

I dag faller en av fire elever ut av skolen før de har fullført og bestått videregående skole, 15000 elever i hvert årskull. En kraftfull innsats for å hjelpe mange flere til å lykkes vil være det viktigste vi kan gjøre for å styrke Norges evne til å skape arbeid til alle, ny næringsutvikling, en sterk velferdssektor og et mer rettferdig samfunn. Da må vi gi lærerne og alle andre ansatte i skolen armslag, tillit og frihet til å gjøre jobben. Vi må la lærerne få være lærere.

Arbeiderpartiet vil fortsette å løfte skolen og lærernes status fram mot valget i 2017 med mål om å sette en ny og kraftfull skolepolitikk ut i livet i neste stortingsperiode.