ET MÅL: Jeg ønsker ikke et samfunn der konsentrasjonen av makt og ressurser øker. Å kjempe for interessene til de mange, ikke de privilegerte få, er et mål jeg vil holde fast på, skriver Trygve Slagsvold Vedum. Foto: Tore Meek / NTB Scanpix
ET MÅL: Jeg ønsker ikke et samfunn der konsentrasjonen av makt og ressurser øker. Å kjempe for interessene til de mange, ikke de privilegerte få, er et mål jeg vil holde fast på, skriver Trygve Slagsvold Vedum. Foto: Tore Meek / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Elite-debatten

Nei til elitismen

I stedet for å drøfte politisk retorikk, burde Dagbladet analysere de mer grunnleggende årsakene til den tapte tilliten til mange lands eliter.

Meninger

Å styre etter interessene til vanlige folk, «ikke etter interessene til de privilegerte få». Dette var Theresa Mays løfte til britene da hun tok over som statsminister etter Brexit. Et flertall i den britiske befolkningen hadde kort tid i forveien sjokkert store deler av Europas eliter ved å ønske å forlate EU.

Brexit er en av flere klare beskjeder til styrende europeiske eliter om å endre kursen. De gule vestenes protest i Frankrike er en annen. Kraften i protestene fra de gule vestene har presset Frankrikes president, Emmanuel Macron, til blant annet å varsle økt minstelønn og bedre vilkår for pensjonister og overtidsarbeidene.

I ei tid med protester mot de styrende elitene, advarer Dagbladet i flere artikler mot populisme eller «falsk antielitisme». Skal vi tro Dagbladet, er det populisme som er årsaken til at Storbritannia forlater EU. Jeg mener Dagbladet bommer i sin analyse. I stedet for å drøfte politisk retorikk, burde Dagbladet analysere de mer grunnleggende årsakene til den tapte tilliten til mange lands eliter. Frankrike er et interessant eksempel. Flere av kravene fra de gule vestene viser en frustrasjon som også bæres av mange i Norge.

I Frankrike, som i Norge, øker forskjellene. Det er etter min mening helt naturlig at folk protesterer mot et skattesystem som i stadig større grad favoriserer de med mest penger og makt. De gule vestene krever blant annet mer progressiv inntektsskatt og stans i økningene i drivstoffavgiftene.

I Norge ser vi presis den samme utviklingen. Mens de aller rikeste i de beste strøkene, får store skattekutt, straffes vanlige folk med stadig økte avgifter. I løpet av Høyre og Frp's fem første år i regjering ble avgiftene i Norge økt med om lag 6,6 milliarder kroner.

På ett år økte Solberg-regjeringen bensin- og dieselavgiften mer enn det den rødgrønne regjeringen gjorde på åtte år. Samtidig har elavgiften økt til rekordhøye nivåer. Flypassasjeravgiften, som Høyre og Frp innførte, har truet flytilbudet som lokalsamfunn over hele Norge er avhengig av. Mens Tesla-eieren i Holmenkollen subsidieres, straffes Toyota-eieren på Romerike.

I Frankrike krever de gule vestene en umiddelbar slutt på nedleggingen av små jernbanestrekninger, stenging av postkontor, skoler og barselavdelinger. Samtidig legger de vekt på betydningen av folkeavstemninger.

I Norge har vi de seinere åra opplevd en sentralisering av makt og en rekke tjenester. Blant annet er lensmannskontor, sykehus, skattekontor, NAV-kontor og tingretter blitt lagt ned eller trues av nedleggelse.

De mest sentraliserende avgjørelsene av dem alle, er trolig tvangssammenslåingene av kommuner og fylker. Kommunesammenslåing er det sikreste verktøyet regjeringen har til å bidra til sentralisering av barnehager, skoler og eldrehjem. På samme måte vil tvangssammenslåingen av fylker øke avstanden mellom de styrende og de styrte i de nye fylkene. Dette vil igjen bidra til nedlegging av videregående skoler eller og kutt i midlene til vei og bredbånd på mindre steder.

Høyre og Frp advarte flere kommuner mot å la folket selv bestemme gjennom folkeavstemninger. Høyre og Frp frykter at folks «følelser» skal spille inn. At 87 prosent av Finnmarks befolkning stemte nei til å legge ned Finnmark fylke, spilte ingen rolle for Høyre og Frp. Senterpartiet tror derimot på folks klokskap. Vi frykter heller ikke folks kjærlighet til egen hjemplass. Tvert imot er folks identitetsfølelse og omsorg for eget lokalsamfunn en sterk og positiv kraft som vi vil ta vare på.

I Frankrike protesteres det mot svekkelser av politi og forsvar. I Norge har vi fått mange av de samme problemene. Regjeringens såkalte «nærpolitireform» har ført til at over 120 lensmannskontor er blitt lagt ned. Politibyråkratiet vokser derimot i rekordfart, og under dagens regjering er Politidirektoratets budsjett om lag doblet.

Da regjeringen sørget for å gi Politidirektoratet makt til å avgjøre hvilke lensmannskontor som skulle legges ned, ble vanlige norske borgere fratatt innflytelse over prosessen. Hele 90 kommuner klaget over Politidirektoratets avgjørelse, men bare fire klager ble tatt til følge.

Denne maktoverføringen av helt sentrale samfunnsfunksjoner fra folk til byråkrati er, etter min mening, et klart eksempel på elitistisk styring.

I sommer kom det fram at tillitsvalgte i 11 av 12 politidistrikt fortalte om kriseliknende tilstander. I jula fikk vi vite at Politiet bare er først til stede ved 15 prosent av alle utrykninger, mens Brannvesenet er først ved over halvparten av alle utrykninger. Birgitte Ellefsen ved Politihøyskolen konkluderer i boka «Politireformer» med at «aldri tidligere har en og samme reform gjennomført en geografisk og maktmessig sentralisering i like stort omfang som det Nærpolitireformen gjør».

Politikk er interessekamp. Jeg ønsker ikke et samfunn der konsentrasjonen av makt og ressurser øker. Å kjempe for interessene til de mange, ikke de privilegerte få, er et mål jeg vil holde fast på.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.