Nei til EU lytter ikke

EU: Leder i Nei til EU, Heming Olaussen, fortsetter å hevde at Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) er ukritisk og forutinntatt i forhold til EU (Dagbladet 6/2). Det er ikke grunnlag for slike påstander. Bakgrunnen for debatten er Olaussens kritiske kommentarer i forkant av et seminar, som NUPI og Europakommisjonens delegasjon arrangerte om komparativ regional integrasjon 29.1.

For det første, å ha EU som forskningsfelt betyr ikke at man er ukritisk til EU – snarere tvert i mot. Mye av kritikken mot EU kommer nettopp fra forskere i inn- og utland. Som fagmiljø arrangerer vi konferanser ut i fra faglige og ikke politiske hensyn. På det aktuelle seminaret var det faglige kompetente bidragsytere. Vi spør ikke om deres politiske preferanser, men ber om deres faglige vurderinger. Selv ser jeg både positive og negative sider ved EU. Jeg understreket også at EU ikke nødvendigvis er en god modell, men antydet at andre regioner som er i gang med en integrasjonsprosess kan ha noe å lære av EUs erfaringer (på godt og vondt).

For det andre, så har Olaussen dårlig minne. Når han referer fra seminaret «fritt etter hukommelsen» blir det feil. Jeg «forherliget» ikke EUs demokratimodell. Det jeg sa var at ved å sette demokrati som betingelse for medlemskap har EU bidratt positivt til fremme utviklingen i store deler av Europa. Er Olaussen uenig i det? AU følger en annen strategi, ettersom alle afrikanske land med unntak av Marokko, allerede er med i Unionen. Altså kan ikke AU bruke demokrati som et kriterium for fremtidig medlemskap. De har valgt en modell som minner om den Europarådet valgte i sin tid. Jeg kritiserte ikke AU, men viste til en prosess i EU som jeg mener har vært vellykket. Spørsmålet om EUs interne demokrati var ikke tema. Her tolker Olaussen meg dit han vil i stedet for å lytte til hva jeg faktisk sier.

For det tredje, deler jeg Olaussens ønske om å skape spennende og engasjerende seminarer om EU. Det er liten tvil om at EU er en meget viktig politisk og økonomisk aktør. EUs utvikling og rolle i det internasjonale samfunnet har derfor en sentral rolle i vår forskning. Vi kan sikkert bli bedre, men med all respekt å melde, så er det vel Nei til EU og Olaussens synspunkter som er de mest «forutsigbare».