STÅR FRAM: Andrea Voll Voldum anmeldte tre menn for voldtekt. Da de ble frikjent, identifiserte hun dem i sosiale medier. Det kan ingen klandre henne for. Foto: Anita Arntzen / Dagbladet
STÅR FRAM: Andrea Voll Voldum anmeldte tre menn for voldtekt. Da de ble frikjent, identifiserte hun dem i sosiale medier. Det kan ingen klandre henne for. Foto: Anita Arntzen / DagbladetVis mer

Nei til gapestokk

Flere bør dømmes for voldtekt i Norge.

Kommentar

I dag arrangeres demonstrasjoner i minst ni norske byer for rettssikkerhet for kvinner. Det er lett å forstå det voldsomme engasjementet som har oppstått i etterkant av at tre menn ble frikjent for voldtekt av ei da 18 år gammel jente i Hemsedal. Når man leser dommen, er det grunn til å tro at høyere kompetanse hos meddommerne på både rus og juss, kunne gitt et annet utfall. Likevel er det grunn til å advare mot noen av reaksjonene.

Straffenivået for voldtekt er så høyt, mener advokat Harald Stabell, at meddommere vegrer seg for å finne tiltalte skyldige. Jeg har selv mange års erfaring som meddommer og jurymedlem, både i tingretten og i lagmannsretten.

I flere saker har jeg følt det vanskelig å skulle dømme tiltalte. En hadde omsider kommet seg på beina etter en tøff periode, dattera hadde selv valgt å bo hos han. En annen ville bli sendt ut av landet, bort fra eget barn, i strid med offerets ønske. Hver gang har jeg satt min lit til den liberale rettsstatens prinsipper og håpet at straffeutmålingen vil ta hensyn til dette.

Jeg har aldri latt være å dømme noen fordi minstestraffen er for streng. Aldri har jeg hørt noen argumentere for lavere straffer for grovt ran eller overfall. Lovgivers instruks om straffenivå skal gjenspeile hvor alvorlig samfunnet ser på en forbrytelse, det er derfor en ønsket utvikling at straffenivået for voldtekt har økt de siste åra. Om Stabells argument var gyldig, ville andelen dømte sunket i samme periode. Heldigvis har antallet som blir anmeldt og dømt for voldtekt i Norge økt, ikke minsket. Men andelen er ennå skammelig lav.

Voldtektsutvalget anslo i 2008 at minimum 10 000 norske kvinner mellom 24 og 55 år voldtas hvert år. Ni av ti anmelder aldri, mer enn 80 prosent av anmeldelsene blir henlagt. Et svært forsiktig anslag er at mindre enn 1 av 100 voldtekter i Norge fører til fellende dom. For mye vekt legges på kvinnens klær, promille og motstand. Dagens demonstrasjoner stiller altså med rette spørsmål ved kvinners rettssikkerhet i voldtektssaker.

Våre strenge bestemmelser om at skyld skal være bevist «utover enhver rimelig tvil» forsvares med prinsippet om at det er bedre at ti skyldige går fri, enn at en uskyldig dømmes. I voldtektssaker går 99 skyldige fri for hver skyldige som dømmes.

Rettssikkerhet skal imidlertid også gjelde tiltalte. Den siste uka har de tre frikjente i denne saken blitt identifisert med navn, bilde, yrke og sivilstatus tusenvis av steder i sosiale medier. De har alle mottatt grove trusler. At offeret selv identifiserer, kan ingen klandre henne. Også hva de tre har innrømmet i denne saken, er dypt kritikkverdig. Men utenforstående som hever rettssikkerhetens fane, bør argumentere prinsipielt. Gapestokk og borgervern er dårlig forsvar for den liberale rettsstaten.

STØTTET ANDREA: Mandag møtte hundrevis av mennesker opp foran Stortinget for å støtte Andrea. Video: Malene Indrebø-Langlo og Øistein Norum Monsen / Dagbladet. Vis mer
Lik Dagbladet Meninger på Facebook