RESPEKT FOR EGEN OPPHAVSRETT har vært kulturlivets mantra gjennom en lang kampanjesommer. Men hvorfor er det så vanskelig for kulturlivet å anerkjenne nettbrukernes krav på personvern og rettssikkerhet?

Forleden lanserte et samlet kulturliv et opprop kalt «Dele - ikke stjele», som munner ut i en oppfordring til politikerne om å slå ned på ulovlig fildeling: «Enkelte politiske partier har foreslått å legalisere piratkopieringen og kompensere opphavsmennene via statsbudsjett eller avgifter, heller enn å sørge for at norsk lov håndheves også på dette området. [...] Som skapere av innhold oppfordrer vi velgerne til å stemme på partier som vil arbeide for konkrete og gode løsninger på de utfordringer vi står overfor.»

Som «skaper av innhold» kommer jeg ikke til å undertegne oppropet, og jeg vil oppfordre de av mine kolleger som ennå ikke har gjort det, til å la være.

Årsak: en sektor som normalt er flink til å uttrykke sine krav (nylig presenterte f.eks. en av forfatterforeningene som støtter oppropet en sekspunkts kravliste med en prislapp på 56 millioner kroner) velger her å være påfallende uklar på tiltakssiden.