RESPEKT FOR EGEN OPPHAVSRETT har vært kulturlivets mantra gjennom en lang kampanjesommer. Men hvorfor er det så vanskelig for kulturlivet å anerkjenne nettbrukernes krav på personvern og rettssikkerhet?
Forleden lanserte et samlet kulturliv et opprop kalt «Dele - ikke stjele», som munner ut i en oppfordring til politikerne om å slå ned på ulovlig fildeling: «Enkelte politiske partier har foreslått å legalisere piratkopieringen og kompensere opphavsmennene via statsbudsjett eller avgifter, heller enn å sørge for at norsk lov håndheves også på dette området. [...] Som skapere av innhold oppfordrer vi velgerne til å stemme på partier som vil arbeide for konkrete og gode løsninger på de utfordringer vi står overfor.»
Som «skaper av innhold» kommer jeg ikke til å undertegne oppropet, og jeg vil oppfordre de av mine kolleger som ennå ikke har gjort det, til å la være.
Årsak: en sektor som normalt er flink til å uttrykke sine krav (nylig presenterte f.eks. en av forfatterforeningene som støtter oppropet en sekspunkts kravliste med en prislapp på 56 millioner kroner) velger her å være påfallende uklar på tiltakssiden.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger