Nei til ludo!

Tenk deg en basketballkamp der du ikke hører en eneste lyd fra skosåler som piper gnissende mot banedekket.

Alt du hører midt i publikumsropene er ballen som dunker i gulvet, harde gummihjul som ruller stille og lynkjapt inn i feltet - og metall mot metall når rullestolene krasjer under kurven.

Paralympics er i gang i Sydney.

Og i går så jeg rullestolbasket for første gang i mitt liv.

Onsdag kveld marsjerte de 36 norske deltakerne inn på Stadium Australia, til åpningsseremonien for tidenes største Paralympics: 4000 utøvere fra 121 land er med. Senderettighetene for fjernsyn er solgt til over 100 land, og NRK1 spanderte i går tjue minutter på sin første spesialsending. Før Barne-TV braket løs klokka seks.

Det ble mye kos og lite sport.

Ludo og kaker

Det ble først ludo og kaker i brakka til de norske og minst sju australiere på gata («Skal du se på Paralympics?») - og først etterpå fikk jeg vite at Norge allerede var i full gang, med bordtennis mot Nigeria! Dessverre med en kalddusj av et 3- 0-tap. Og først etter en skikkelig lang og generell koseprat med blide jenter i deltakerlandsbyen fikk jeg se hvor godt tv Paralympics kan være: De australske jentenes kamp for å vinne gull på hjemmebane i rullestolbasket.

OK, la gå at vi bare så vidt er i gang. La gå at dette var den aller første sendingen fra de utsendte Berit Rekaa og Odd Borgerstrand, som jo er et trivelig vertskap. Og la gå at det stadig vekk sies at Paralympic-deltakernes største seier er det å få være med i det hele tatt, bla bla bla.

Men det er vel ikke det som trekker 650000 tilskuere til tribunene; det er vel ikke det som gjør at flere land enn noensinne har kjøpt rettighetene til å kringkaste lekene?

Hakeslepp

Det skjer vel først og fremst fordi Paralympics - for eksempel i rullestolbasket - faktisk byr på topp underholdning og hakesleppframkallende idrettsprestasjoner? For meg var det frapperende å se presisjonen i det å skulle akselerere en rullestol lynkjapt i angrep, bremse opp, snu på en femøring og samtidig holde ballen taktfast dunkende i gulvet på vei mot et skudd.

Videodagboka til svømmeren Noel Pedersen var en fin vri. Og jeg har ikke noe imot å bli bedre kjent med de for meg helt ukjente utøverne fra Norge. Men når dere faktisk har muligheten: Vis oss aller først hvorfor de er der, la oss få mer action og mindre ludo!